Regjeringens markante økning i sukkeravgiften slo ned som et sjokk, da statsbudsjettet skulle loses i havn for halvannet år siden. Ikke minst fordi avgiften rammet sukkerfri brus like hardt som sukkerholdig.

Nå blir det omkamp. Et regjeringsnedsatt utvalg har sett på ulike avgiftsalternativer. Tirsdag legger utvalget frem sin innstilling, og nå venter næringen i spenning på det endelige utfallet. Det er ventet at utvalget er splittet.

Det store spørsmålet er om sukkerfri brus skal få et lavere avgiftsnivå og dermed bli billigere enn sukkerbrus. Dette spørsmålet griper rett inn i konkurransen mellom Ringnes, som tapper på lisens for Pepsi, og Coca-Cola.

Ikke noen logikk

Ringnes, som er landets største bryggeri med en omsetning på 4,5 milliarder kroner, håper at avgiften på sukkerfrie produkter vil bli satt ned.

Ringnes er i en særstilling, siden de sitter med Pepsi Max som på få år har klatret og nå er blitt en markedsleder med nesten 30 prosent av brusmarkedet.

– Det er mange som ikke ser noen logikk i at sukkeravgiften ikke bare rammer sukkerholdig drikke, men også sukkerfrie produkter, sier Ringnes-sjef Anders Røed.

Den andre store drikkevareaktøren, Coca-Cola, er derimot kritisk til en differensiert avgift.

– Ja, det er vi skeptiske til. Norge er allerede verdensledende når det gjelder konsum av sukkerfritt med over 51 prosent sukkerfriandel, og dette kommer som en følge av industriens egen innsats. Og trenden fortsetter; Coca-Cola uten sukker er den raskest voksende brusen i Norge med 18 prosent vekst i 2018. Det finnes forøvrig ingen klar dokumentasjon på at en differensiert avgift fungerer, sier Coca Colas kommunikasjonsdirektør Per Hynne.

Særnorsk drikkevane

I Ringnes-fabrikken på Gjelleråsen står det tre giganttanker med Pepsi Max. I blanderiet blir den topphemmelige sirupen fra USA løst opp sammen med søtningsstoffet aspartam og tilsatt vann og sitronsyre. Herfra går strømmen av sukkerfri brus videre inn i tappeanlegget.

– På en god dag kan vi produsere opp mot 300.000 liter Pepsi Max på 1,5 literflasker i løpet av et skift, sier områdesjef Dag Samuelsen som jobber i Ringnes-fabrikken.

Ringnes kan produsere oppimot 300.000 liter Pepsi Max tappet på 1,5 literflasker i løpet av et skift.
Ringnes kan produsere oppimot 300.000 liter Pepsi Max tappet på 1,5 literflasker i løpet av et skift. (Foto: Mikaela Berg)

Ringnes-sjef Anders Røed mener at avgiftskortet kan brukes til å dreie forbruket ytterligere i retning av sukkerfri brus.

– Det er blitt så stor aksept for sukkerfri brus at det er i ferd med å bli en dominerende brustype. Jeg utelukker ikke at vi over en viss tid kan se den sukkerholdige brusens død med differensiering i avgiften.

Røed mener at differensierte avgifter i England og Irland har ført til en større andel sukkerfritt.

Avviser taktisk spill

Coca-Cola er ikke overrasket over at Ringnes ønsker lavere avgifter for sukkerfritt.

– Det er klart, når 80 prosent av det de selger er sukkerfritt. Dette rammer både store og små i næringen, noe vi har gjort klart for myndighetene sammen med syv andre aktører i drikkevarebransjen. De står alene i Bryggeriforeningen, sier Hynne i Coca-Cola.

Carlsberg-eide Ringnes avviser at de driver et taktisk spill i et forsøk på å posisjonere seg.

– Nei. Vi er i den posisjonen at alle aktørene i markedet har sukkerholdige og sukkerfrie produkter. Vi står sterkt posisjonert på sukkerfritt med Pepsi Max, men vi har en bred portefølje med Solo, Villa, Mozell og julebrus. Solo er klart størst på den sukkerholdige varianten, men vi legger også ned mye i markedsføring av den sukkerfrie varianten Solo Super, som kun er søtet med mindre mengder naturlig fruktsukker.

Avgiftene på sukkervarer og sjokolade har vært utsatt for utallige krumspring siden starten tidlig på 1920-tallet og har jevnlig vært et tema i budsjettforhandlingene.

Godteri og snop er avgiftsbelagt. Kjeks og kaker med samme sukker eller sjokoladeinnhold er det ikke. Og lettere har avgreningen ikke blitt med inntoget av sukkerfrie varer. Sett utenfra har de skiftende satsene og vedtakene hatt et snev av ren underholdning. For de næringsdrivende som er direkte berørt av avgiftsendringene er det derimot blodig alvor.

Sent i november 2017 ble regjeringen og samarbeidspartiene enige om å øke sjokolade- og sukkervareavgiften med vel 80 prosent til 37 kroner kiloet for 2018. Avgiften på alkoholfrie drikker skulle opp 40 prosent. Begrunnelsen var helseeffekten, men minst like viktig var nok avgiftsøkningen som skulle gi de borgerlige partiene to milliarder kroner mer å rutte med til andre gode formål.

I ettertid har avgiften på sjokolade blitt reversert, mens et utvalg skulle se på innretningene til alle de sukkerholdige produktene. Så langt er det bare dagens KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad som har tatt til orde for trinnvis avgift etter faktisk sukkerinnhold – og noe lettelse for de sukkerfrie drikkene.

X-faktor med grensehandel

Coca-Cola mener det er usikkert hvordan en avgiftsdifferensiering vil slå ut i praksis.

Hynne påpeker at avgiftsdiskusjonen ikke bare handler om folkehelse, men også om arbeidsplasser og stabile rammevilkår.

– Det er mange uklarheter, for eksempel ringvirkningene med grensehandel. Derfor må eventuelt nye avgifter utredes nøye, sier Hynne.

KrF vil fjerne 350-kronersgrensen i budsjettforhandlingene

I Norge er det i hovedsak aspartam som blir brukt som søtningsstoff i sukkerfri brus. Dette stoffet har vært omstridt i enkelte kretser, men EU mener aspartam ikke er skadelig basert på flere studier.

– Konsumentene er fortrolige med denne søtningstypen, og det er bekreftet av et tverrfaglig forskningsmiljø at det er ufarlig, sier Røed.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.