Milliarder av kroner står på spill. Sukkeravgiften kom inn som en joker på tampen av budsjettforhandlingene i fjor og har ført til masseprotester fra de berørte bransjene.

Kritikken gikk ikke bare på avgiftsstørrelsen, men også på innretningen av avgiften. For det er ikke bare sukkerholdige produkter som rammes, men også sukkerfrie.

Bryggerigiganten Ringnes produserer Pepsi Max, som har passert Coca-Cola som Norges største brusmerke. Til tross for at Pepsi Max er sukkerfri, pålegges merket den samme avgiften som de sukkerholdige alternativene.

– Dette gir ikke mening. Pepsi Max er vårt nummer én-produkt. Vi selger enorme volumer, og har tatt enorme tap på denne avgiften, sier Ringnes-sjef Anders Røed.

Over natten fikk bryggerinæringen en avgiftsøkning på 42 prosent.

– Vi håper at norske politikere tar til fornuft og reverserer avgiftsøkningen, sier han.

Brøt samarbeid

Ringnes har vært med på helseminister Bent Høies store dugnad for å redusere sukkernivået. Etter avgiftsøkningen er helsesamarbeidet med myndighetene satt på vent.

– Avgiften var en enorm skuffelse sett i lys av at vi over tid har tatt ned sukkernivået. Nå har samarbeidet stoppet helt opp, og det er ingen dialog.

Måten et sukkerfritt alternativ har satt Coca-Cola i skyggen, er blitt lagt merke til i det globale Pepsi-systemet.

Røed mener det er helt urimelig at også sukkerfrie produkter rammes.

– Den mangler logikk. Avgiften kalles en sukkeravgift, men er i realiteten en produktavgift.

Han kan ikke tallgi tapene. En god sommer har opphevet noe av den negative effekten.

Røed mener likevel avgiften har skutt fart på svenskehandelen.

Nå setter næringsmiddelindustrien sin lit til at sukkeravgiften reverseres i det nye statsbudsjettet.
Nå setter næringsmiddelindustrien sin lit til at sukkeravgiften reverseres i det nye statsbudsjettet. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Antallet svenske bokser som leveres i norske panteautomater økte med 27 prosent i årets åtte første måneder. Folk kjører enten over grensen eller bestiller online og henter ut gjennom post i butikk.

Sukkeravgiften skulle gi staten inntekter på 5,6 milliarder kroner i år, mot 3,3 milliarder i 2017. NHO har hevdet at inntektene ligger 500 millioner kroner under statens anslag.

Reversering

Også Orkla venter at avgiften reverseres.

– Jeg forventer at regjeringen har tatt innover seg de store problemene avgiften har skapt for vår næring, og at den reverseres, sier Håkon Mageli, som er konserndirektør for kommunikasjon og corporate affairs.

Orkla, som fikk en avgiftsøkning på 83 prosent, har vært kritisk til måten sukkerfrie varer rammes. NHO har på vegne av næringen klaget norske myndigheter inn for Esa.

– Er det ikke bedre at innretningen på avgiften endres?

– Vi er åpen for at det utredes, men innretningen kan ikke endres uten utredninger og i nært samarbeid med næringen. Vi håper at regjeringen vil være lydhør. Avgiften har skapt usikkerhet rundt en sentral rammebetingelse.

Måten avgiften kom som lyn fra klar himmel, gjorde at også Orkla trakk seg fra samarbeidet med myndighetene om sukkerreduksjon.

– Den største skuffelsen var at avgiften ble innført uten noen kontakt med næringen i forkant.

Coca-Cola har hevdet at en planlagt investering på 100 millioner i et nytt tappeanlegg på Lørenskog ble skrinlagt som en direkte konsekvens av uforutsigbare rammevilkår.

Bryggeri og drikkevareforeningen frykter at en differensiert avgift vil gå utover småbryggeriene.

– En differensiering vil ramme de mindre aktørene i bransjen hardt og dermed true mangfoldet i bransjen. Hele bransjen har arbeidet hardt for å redusere sukkerforbruket og de minste aktørene har den prosentmessig største reduksjonen de siste årene. Likevel er det en kjensgjerning at det er de store globale merkevarene som volummessig har kommet best ut. De mindre aktørene er fra før under hardt press, sier Harald Bredrup som er leder i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Ingen løfter

Næringsmiddelbransjen får ingen forhåndsløfter om avgiftsendring i 2019-budsjettet:

– Vi kan ikke si noe om hva som kommer eller ikke kommer i statsbudsjettet, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i en epost til DN.

Orkla og Ringnes møter imidlertid en viss forståelse hos regjeringens budsjettpartner KrF. Partiets finanstalsmann Kjell Ingolf Ropstad har i DN tatt til orde for differensiering av sukkeravgiftsnivået etter faktisk innhold av sukker i de ulike varene – slik at for eksempel sukkerfri brus kommer bedre ut.

Gjelder snop

Ifølge Finansdepartementet har problemene med å avgrense hvilke varer som skal eller ikke skal ha sukker- og sjokoladeavgift bestått i nesten 100 år. Etter ulike forsøk er man blitt stående ved å avgiftsbelegge det som oppfattes som «snop». Generelt legges tolltariffens vareklasser nå til grunn.

Det var i 1922 særavgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført. Avgift på alkoholfrie drikkevarer på den søte siden kom to år senere. Sjokolade- og sukkervarer ble allerede fra starten bedømt som luksusprodukter som myndighetene mente egnet seg godt for beskatning.

– Hovedbegrunnelsen var – den gang som nå – å skaffe inntekter til statskassen. Det er altså en såkalt fiskal avgift, men den kan også ha positive helsemessige effekter, skriver Wålen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vil Elon Musk lykkes? Det gjenstår å se
Er du interessert i Tesla-aksjen, er det én ting du må følge med på.
01:25
Publisert: