Midt mellom skiflyvningsbakken i Vikersund, turistattraksjonen Blaafarveværket og Modum Bads institutt for folk med psykiske lidelser ligger en av områdets best bevarte hemmeligheter: Gründerbedriften og gasellevinneren i Buskerud: Steg Entreprenør. Inn og ut fra lagerhallen på Geithus kjøres kilometervis av rør, maskiner og lastebiler. Herfra planlegges prosjekter over hele kongeriket: fra Kirkenes i nord til Stadlandet i vest. Den lokale bedriften har i flere år gitt pene overskudd og klingende mynt til eierne og de ansatte. Nøkkelen til suksessen ligger i at gründerne har tatt i bruk en revolusjonerende metode ved å erstatte tradisjonelt gravearbeid uten å måtte grave.

«No-dig»

– Markedet for styrt boring har vokst kraftig de siste fem årene, sier gründer og eier Nils Skretteberg og peker på maskinen i lagerhallen som har gjort suksessen mulig.

– Fordelen er at du sparer all graving. Det kan være ganske omfattende gravejobber man slipper å gjøre. Særlig hvis man skal under vanskelig terreng eller bebyggelse, legger medgründer og eier Kristian Sandum til.

Metoden kalles på engelske «no-dig» og er en fellesbetegnelse for flere gravefrie metoder: Å etablere nye rør eller erstatte gamle rør med minimale graveinngrep. Steg Entreprenør benytter fem slike metoder:

  • Utblokking
  • Styrt boring
  • Rørpressing
  • Hammerboring
  • Tunnelering

Utblokking går ut på at man kun graver to mindre hull i bakken som ligger på hver sin ende av der det nye røret skal legges, gjerne der de gamle kummene er som allikevel skal skiftes. Derfra opereres en maskin som trekker nye rør underjordisk fra den ene enden til den andre gjennom bakken i det gamle røret. Foran det nye røret går det en kniv som skjærer opp det gamle røret, bitene av det gamle røret blir liggende i bakken og så fylles tomrommet det gamle røret etterlater seg med nytt rør som trekkes i samme rørgate. Ved styrt boring bores det en pilot som sørger for å navigere røret i riktig retning under bakken. Det kan sammenlignes med boringen man gjør etter olje i Nordsjøen.

– De tre viktigste aspektene er til stede ved denne metoden: Det er billigere, det tar kortere tid og det er mer miljøvennlig. Når man slipper å grave opp flere hundre meter med jord blir det mindre utslipp i naturen, sier Sandum.

– Miljøutslippene faller med 80 prosent, mens kostnadene faller med 30 til 40 prosent. Vi har rehabilitert fire kilometer med rør på fire måneder. Med tradisjonell gravemetode bruker man minimum dobbelt så lang tid, legger Skretteberg til.

«Vanvittig dårlige rør»

Metoden brukes særlig til å skifte gamle vann- og kloakkrør men også for å legge nye rør på nye byggeprosjekter. Ikke bare blir jobben billigere med den nye metoden. Kundenes fremtid blir også billigere fordi vannforbruket blir langt lavere.

– I Norge blir 50 prosent av alt vann som sendes fra vannverket borte i bakken. Vi har vanvittig dårlige rør og ledningsnett i Norge. I Sverige og Danmark er svinnet langt lavere, sier Skretteberg.

Nils Skretteberg (til venstre) og Kristian Sandum i Steg Entreprenør AS legger rør uten å grave. 
Nils Skretteberg (til venstre) og Kristian Sandum i Steg Entreprenør AS legger rør uten å grave.  (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Mange av rørene har rustet så mye at vannet knapt kommer gjennom og kvaliteten på vannet blir dårligere. Det hender vi ikke ser en åpning i røret en gang fordi det har rustet igjen så mye, legger Sandum til.

Lokale krefter

Det hele startet på 70-tallet da Kristian Sandums far Ola Sandum bygget opp en lokal entreprenørbedrift i området som ligger 45 minutters kjøring nord for Drammen. Han var en av de første i Norge til å benytte gravefrie metoder i rørlegging. Der jobbet også sønnen Kristian Sandum fra sent på 90-tallet og opparbeidet seg erfaring. Familiebedriften ble så solgt til konsernet Oslo Vei i 2010. På samme tid jobbet Sandums barndomsvenn fra Snarum i Modum Nils Skretteberg i et entreprenørfirma i Buskerud. Skretteberg så seg om etter nye utfordringer. Han ville starte for seg selv. Derfor ringte han Sandum og sammen startet de opp så smått i 2012 med å tilby gravefrie metoder til kommuner i området. Da Oslo Vei gikk konkurs senere samme år kjøpte de tilbake deler av maskinparken etter god hjelp fra den lokale Sparebank 1 Modum som hadde tro på de lokale gründerne.

Så begynte etterspørselen etter gravefrie metoder å skyte i været. Mange av rørene i Kommune-Norge ble lagt under boomen og jobbetiden på slutten av 1800-tallet eller etterkrigstiden på 50- og 60-tallet. De er nå over 50 år gamle.

– Det offentlige bestreber seg på å bytte 1,5 prosent av ledningsnettet hvert år, men i virkeligheten blir kun en halv til en prosent byttet. Rørene blir bare eldre og eldre, sier Sandum.

– På 50–60 tallet var kvaliteten på rørene dårlig og grunnarbeidet ofte enda dårligere. Det gjør at de må byttes ut nå og det er bra for oss, legger Skretteberg til.

Duoen bruker plastrør av polyetylen som varer i 100 år som blant annet lages i Ål i Hallingdal og samarbeider med det danske entreprenørfirmaet Østergaard som er verdensledende på feltet. Behovet for rehabilitering av vann og avløpsnettet er stort i hele landet men likevel jobber de i dag med kun 25 kommuner av Norges totalt 428 kommuner.

– Det er dessverre kun et fåtall av landets kommuner som etterspør gravefrie metoder. Det vanskeligste er å komme over terskelen og få dem til å prøve det, sier Skretteberg.

– Det skjer gjerne samtidig med at noen går av med pensjon og nye koster kommer inn. Det er mange gamle høvdinger i Kommune-Norge som mener man bør gjøre som man har gjort de siste 40 årene selv om nye metoder er bedre og billigere. Den beste reklamen vår er å levere til avtalt tid og pris, legger han til.

Det er mange gamle høvdinger i Kommune-Norge som mener man bør gjøre som man har gjort de siste 40 årene selv om nye metoder er bedre og billigere
Nils Skretteberg, gründer og eier

Ikke fremmed for salg

På få år har omsetningen gått fra syv til over 100 millioner kroner, særlig takket være kommunene rundt Oslo og Gardermoen der byggeaktiviteten i Norge er størst.

– Vi er landsdekkende fra dette lille lageret på Geithus. Mye av suksessen ligger i logistikk og god planlegging, sier Skretteberg.

Duoen hadde ikke drømt om så stor suksess da de startet studiene som henholdsvis byggingeniør på Gjøvik for Skretteberg og el-verksmontør for Sandum. Med et resultat før skatt på 16 millioner kroner kan bedriften nå ha en verdi på over 150 millioner kroner med konservativ prising.

– Vi ser enorm vekst i dette segmentet. Får vi et svært godt tilbud om å selge butikken takker vi ikke nei. Det viktigste er å få til noe og starte fra bunn. Det er givende å drive noe for seg selv. Men det er godt man ikke vet hva man går til når man starter, sier Skretteberg og ser utover lagerhallen og alt arbeidet som er lagt ned i gründerbedriften. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.