Det graves, og grøfter går på kryss og tvers på det store anleggsområdet i Sandnes der byens nye stadion skal stå ferdig om 1,5 år. Midt på området står Terje Gimre (58) med sin Volvo 300 gravemaskin og lesser et nytt lass med masse.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28 Min
Publisert:

Gimre er en av veteranene i entreprenørselskapet Stangeland Maskin. I over 40 år har han kjørt maskiner for «TS-en», som selskapet heter på folkemunne. Alt fra den gamle Brøyten som ble laget på Jæren til den hypermoderne maskinen han kjører i dag.

– Det må fungere, sier Gimre om all elektronikken han har i maskinen.

Nå er Gimre en av testpersonene for Olav Silde og Tor Kjetil Frøyland i det som er entreprenørkonsernets store digitaliseringsprosjekt. Snart skal Gimres hverdag i enda større grad styres av avanserte dataprogrammer og bruk av kunstig intelligens. Gimre er en av brikkene i et puslespill som skal gjøre entreprenørkonsernet mye mer effektivt.

– Vi regner med å spare rundt ti millioner kroner i kostnader hvert år om vi nå klarer å få gjennom dette prosjektet, sier Tor Kjetil Frøyland, verkstedleder og it-sjef i Stangeland Maskin

Ola Thuen Neergaard og kollegaen Kristian Torgersen i Front Innovation får deler av æren for det omfattende prosjektet.

Du finner alle gasellene i Rogaland her.

– Dette prosjektet hadde ikke fått det omfanget som vi legger opp til om det ikke var for disse, sier Olav Silde, hr-, kvalitets- og hms-sjef i Stangeland Maskin.

Skriver søknader

Fra kontorer midt i oljeklyngen på Forus utenfor Stavanger styrer Ola Thuen Neergaard Front Innovation som i år er vinneren av gasellekåringen i Rogaland. Forretningsideen er å hjelpe bedrifter som Stangeland Maskin å få finansiert innovasjonsprosjekter med statlige midler. For Stangeland dreier det seg om et prosjekt til 16 millioner kroner. Håpet er å få åtte millioner kroner fra Forskningsrådet. De resterende åtte millionene skal Stangeland Maskin finansiere selv.

– Vi hjelper dem med å få redusert risikoen i innovasjonsprosjekter, sier Thuen Neergaard.

– Dere hjelper dem med å skrive søknader slik at kunden kan hente ut mest mulige statlige midler?

– Finansiering er ofte en stor del av risikoen knyttet til innovasjonsprosjekter. Det er viktig å redusere denne risikoen. Men vi gjør mer enn å skrive søknader. Vi går inn i bedriftene og hjelper dem med å kartlegge innovasjonsprosjekter. I større bedrifter kan vi for eksempel være med å få realisert prosjekter som ikke ellers ville blitt løftet frem, sier Thuen Neergaard.

Skattefunn, Innovasjon Norge, Enova, internasjonale midler, regionale forskningsfond, Nav og Forskningsrådet er noen av stedene der Front Innovation henter penger. Så langt er mesteparten av Front Innovations kunder i oljebransjen.

No cure, no pay

Selskapet ble grunnlagt i 2014 av Atle Johannessen og Filip Nasr. Johannessen kom fra rådgivningsdelen av PwC mens Nasr hadde erfaring fra en konkurrent av Front Innovation. Penger har de tjent fra dag én.

– Vi fikk overskudd første året, sier Johannessen.

– Hvordan prises tjenestene?

– Vi driver etter» no cure, no pay», sier Johannessen.

Først når kundene har fått de statlige midlene, får Front Innovation betaling.

– Hvor mye snakker en om da?

– Det vil vi ikke opplyse om, sier Johannessen.

Han vil heller ikke opplyse om hvor store midler selskapet har fått innvilget for sine kunder.

I år kommer norske bedrifter til å motta rundt 4,4 milliarder Skattefunn-kroner, ifølge Finansdepartementet. Nye undersøkelser fra Skatteetaten viser at mange bedrifter setter ut jobben med å skrive søknadene, til profesjonelle søknadsskrivere.

Atle Johannessen, til høyre, i Front Innovation vil være mer enn en søknadsfabrikk. Nå er selskapet han startet i 2014 blitt en gasellefabrikk. her sammen med daglig leder Ola Thuen Neergaard.
Atle Johannessen, til høyre, i Front Innovation vil være mer enn en søknadsfabrikk. Nå er selskapet han startet i 2014 blitt en gasellefabrikk. her sammen med daglig leder Ola Thuen Neergaard. (Foto: Tommy Ellingsen)

Etaten sjekket et utvalg på 200 støttemottagere våren 2018 blant de flere tusen som fikk støtte. 35 prosent av dem hadde brukt konsulenter. I de fleste tilfeller hadde konsulentene krevd 20 prosent av Skattefunn-pengene bedriften fikk utdelt, ifølge Skatteetaten. Det indikerer at søknadsskriverne alene kan ha tjent om lag 308 millioner kroner i år av den totale potten på 4,4 milliarder kroner.

Du finner alle gasellelistene her.

Forskningsrådet, som er ansvarlig for å godkjenne prosjektene, har tidligere overfor DN bekreftet at tallet er på linje med deres statistikk.

Noen av søknadsskriverne tjener imidlertid mye mer: I enkelte saker hadde søknadsskrivere tatt opp mot 70 prosent av hva bedriften fikk utdelt i støtte.

Lønnsomt prosjekt

Tilbake hos Stangeland Maskin lyser et stort kart over ulike krefter som påvirker bedriften, opp på storskjermen. Piler går på kryss og tvers. Bomstasjoner, reiserute, type last, tilstand på maskiner, vedlikehold, masse i deponier, trafikksituasjon er bare noen av variablene en skal holde styr på for at maskinene skal utnyttes mest mulig effektivt.

Håpet nå er å utvikle en programvare som tar hensyn til alle variablene. Ti millioner kroner er den årlige gevinsten om en lykkes. I tillegg håper en også å få miljøgevinster.

– Men hvorfor trenger dere statlig støtte til et prosjekt som åpenbart er veldig lønnsomt?

– Dette prosjektet hadde ikke blitt realisert om vi ikke hadde hatt Front Innovation med. Det hadde blitt et langt mindre prosjekt om vi selv skulle gjort dette. Vi hadde blant annet ikke bakt inn maskinlæring i prosjektet, sier Olav Silde.

I løpet av den neste måneden håper Stangeland Maskin å få svar fra Forskningsrådet om midler til innovasjonsprosjektet. Et forprosjekt til 250.000 kroner er allerede gjennomført der blant annet Universitetet i Stavanger har deltatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Redd for å få skjeggkre i hus? Dette mener skadedyrbekjemperen du må gjøre
– Jeg kaller dem mulla Krekar.
01:58 Min
Publisert: