Prosessoperatør Jan Ove Valrygg i Microbeads gjør klar til å fylle en ny eske i selskapets tørkefabrikk i Lillestrøm.

– Esken er på 25 kilo, sier Valrygg.

Den inneholder bitte små plastbiter.

– De plastkulene vi selger mest er på seks tusendels millimeter, sier daglig leder Anne Kari Nyhus i gaselleselskapet Microbeads.

Tonn av kuler

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28
Publisert:

Prosessoperatøren har gjennom en årrekke fulgt med plastkuleproduksjonen.

– Jeg har vært i selskapet i 12 år, sier Valrygg.

Siden den gang har selskapet økt omsetningen fra drøyt ti millioner kroner til over 50 millioner.

– Vi produserer i dag 300 tonn i året, sier teknisk sjef Rolv Nordal i Microbeads.

Fra fabrikken i Lillestrøm sendes esker og paller til eksportmarkedet. Selskapet eksporterer i dag til over 20 land.

– Vi produserer 300 tonn i året, sier teknisk sjef i Microbeads Rolf Nordal som står øverst i trappen. I midten går daglig leder, Anne Kari Nyhus, mens fabrikksjef Ståle Sagvik nederst i trappen viser frem selskapets tørkeanlegg.
– Vi produserer 300 tonn i året, sier teknisk sjef i Microbeads Rolf Nordal som står øverst i trappen. I midten går daglig leder, Anne Kari Nyhus, mens fabrikksjef Ståle Sagvik nederst i trappen viser frem selskapets tørkeanlegg. (Foto: Per Thrana)

– Det aller meste sendes til Europa, Asia og USA. I Asia har vi kunder i land som Kina og Malaysia, sier Nyhus.

Fra maling til krem

Nesten 80 prosent av Microbeads plastkuler går til maling og lakk.

– Vi har avtale med 40 malingsselskaper verden over – blant annet i New Zealand, sier Nyhus.

Selskapets tekniske sjef opplyser at plastkulene egner seg veldig godt til innendørs dekorativ maling.

– De små kulene gjør at fargene fremstår som matte fordi partiklene er så små og eksakte runde slik at lyset spres, sier Nordal.

Microbeads leverer også til lakk-, bil- og elektronikkindustrien.

– Plastkulene gjør at fargene på trelakk til gulv og møbler får en naturlig farge og gir samtidig god beskyttelse. Våre produkter benyttes også til interiøret i biler. Nye områder er blant annet til skjermer, sier Nyhus.

Også på menneskekroppen brukes plastkulene.

– Vi har avtale med en stor fransk kosmetikkprodusent. Plastkulene benyttes blant annet til sminke – som dekkrem, sier Nyhus.

Norsk oppfinnelse

Selskapets teknologi er basert på de såkalte Ugelstad-kulene. Det var NTNU-professor John Ugelstad som for 40 år siden fant ut hvordan ørsmå kuler med eksakt samme størrelse kunne fremstilles. Den gangen var tanken primært at kulene kunne brukes til medisinske anvendelser.

Dyno kjøpte lisensrettighetene til Ugelstads oppfinnelse og opprettet selskapet Dyno Particles i 1985 med satsing på medisinske bruksområder.

Bedriften Thermo Fisher produserer i dag mikroskopiske kuler som brukes i alt fra kreftbehandling og diagnostikk til transplantasjoner og DNA-analyser basert på Ugelstads oppfinnelse.

– Jeg hadde Ugelstad som foreleser på NTNU. Han var veldig inspirerende, sier Nyhus som har tatt doktorgrad i polymerkjemi.

Microbeads er et resultat av et forsøk på å benytte teknologien mot industrielle formål og ble skilt ut som egen virksomhet fra Dyno Particles på slutten av 1990-tallet. Nye eiere kom inn i selskapet i 2002. Én av Microbeads tyske hovedaksjonær benytter selv plastkulene til 3D-printing med laserteknologi.

Skal rense atomavfall

Selv om det meste dreier seg om lakk og maling for de bitte små plastkulene fra Lillestrøm, har de også fått en potensielt mer ansvarsfull oppgave. Siden 2002 har Microbeads vært med i et stort utviklingsprosjekt for rensing av atomavfall, og en del av veksten har kommet fra kontrakt med det amerikanske Energidepartementet.

Daglig leder Anne Kari Nyhus i Microbeads ser på det brune produktet som skal brukes til å rense atom avfall i laboratoriet.
Daglig leder Anne Kari Nyhus i Microbeads ser på det brune produktet som skal brukes til å rense atom avfall i laboratoriet. (Foto: Per Thrana)

– Vi er en underleverandør, sier Nyhus.

– I 1942 bygget amerikanerne den første fabrikken for å produsere plutonium til atombomber. Da den kalde krigen eskalerte ble det startet flere bedrifter som ble leverandører til den kjernefysiske våpenindustrien. På 1980-tallet ble fabrikkene lagt ned, og det finnes 200 millioner liter radioaktivt avfall som er lagret og gravd ned i ståltanker, sier Nyhus.

Hun forteller at noe av innholdet har begynt å lekke, og at målet er å rense avfallet.

– Våre plastkuler skal binde cesium og fjerne det fra resten av avfallet. Senere skal oppkonsentrert cesium støpes inn i glass og deponeres dypt inne i fjell, sier Nyhus.

Hun opplyser at renseprosjektet kan ta 20 til 30 år og skal være i drift fra 2023.

– Men prosjektet ble satt på hold etter presidentskiftet. I år har vi ikke levert noe til atom-prosjektet. Det gjør at omsetningen i år går noe ned, sier Nyhus.

Investerer i kuleanlegg

Microbeads' daglige leder legger til at etterspørselen fra industrien øker. Det medfører at prosessoperatør Jan Ove Valrygg kan få mer å overvåke.

– Vi har besluttet å investere mellom 17 og 18 millioner kroner i et nytt tørkeanlegg her på Lillestrøm. Da kan vi øke kapasiteten ytterligere. Vi tror at markedet er betydelige større. Plast har mange egenskaper som gir fantastiske muligheter, men har fått et dårlig rykte. Plast skal bare ikke kastes i naturen, sier Nyhus.

Teknisk sjef er enig.

– Den unike teknologien gir mange muligheter og det er mye upløyd mark her. Vi har bare skrapt overflaten, sier Nordal(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Audis første elbil på plass i Norge
7500 nordmenn har reservert Audi e-tron, nå får de endelig mulighet til å se den.
01:35
Publisert: