DN skrev onsdag at Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg først fikk vite om krisen ved Alunorte-anlegget ti dager etter at et kraftig regnvær førte til oversvømmelser 17. februar.

Brandtzæg understreker nå at han kjente til problemene med regn og oversvømmelser, men at han ikke anså dette som en krise før brasilianske myndigheter krevde at Hydro måtte halvere produksjonen ved Alunorte-anlegget.

– Jeg fikk beskjed om regnfallet allerede natt til 18. februar, og fikk vite at dette ble håndtert, sier Brandtzæg.

– Hva var din oppfatning av situasjonen frem til du ble informert om produksjonskuttet?

– Jeg hadde ikke forventet da at det ville bli 50 prosent produksjonskutt. Det var det vel ingen som hadde forventet på dette tidspunktet. Men da dette skjedde så jeg at situasjonen eksalterte såpass mye at jeg burde komme meg til Oslo, sier Brandtzæg.

– Så det var først når det ble snakk om et produksjonskutt at du anså dette som en krise?

– Ja, fordi signalene fra Brasil var at dette hadde de håndtert skikkelig, sier Brandtzæg.

Han viser til at Alunorte-ledelsen meldte at det ikke var noen utslipp av rødslam, noe senere rapporter har bekreftet.

Når fikk du vite om utslippene av regnvann fra Canal Velho?

– Det fikk jeg vite om den 3. mars, sier Brandtzæg.

– Men var ikke anklagene om utslipp og forurensning så alvorlige at de i seg selv burde anses som en krise?

– Fordi ledelsen hadde trygghet på at det ikke var sluppet ut rødslam, og det er blitt bekreftet av miljømyndighetene i etterkant, sier Brandtzæg.

– Vi fryktet det verste

Natt til lørdag 17. februar kom det kraftige regnskyllet i Brasil som førte Hydro inn i en av sine aller største kriser.

Ingen i Hydros brasilianske ledelse informerte konsernsjef Svein Richard Brandtzæg om at en krise var under oppseiling og at produksjonen kunne bli pålagt halvert, til tross for at ledelsen ved Hydros aluminaraffineri Alunorte allerede fra første dag ble møtt av bekymrede representanter for de lokale myndighetene.

– Vi fryktet det verste: at rødslamsdeponiene skulle briste, sier statsadvokat Ricardo Negrini i Ministério Público i Brasil, og viser til deponiene der avfallet etter raffineringen havner for rensing.

Han er blant dem som sto sentralt i sakens utvikling de første timene og dagene etter regnskyllet, og forteller om hektisk aktivitet hos lokale myndigheter.

– Vi fryktet det verste, sier Ricardo Negrini om de første timene etter regnskyllet som skapte oversvømmelser på Hydros aluminaraffineri Alunorte. Forrige uke vitnet han i en høring tilknyttet en granskning av Hydro-saken igangsatt av delstatsparlamentet i Pará.
– Vi fryktet det verste, sier Ricardo Negrini om de første timene etter regnskyllet som skapte oversvømmelser på Hydros aluminaraffineri Alunorte. Forrige uke vitnet han i en høring tilknyttet en granskning av Hydro-saken igangsatt av delstatsparlamentet i Pará. (Foto: Mikaela Berg)

I bakhodet hadde de den alvorlige Samarco-damulykken i 2015 mellom Rio de Janeiro og Brasília, da gjørmeutslipp fra en gruvedam som brast, kostet 19 personer livet.

Etablerte døgnovervåkning

En gruppe på WhatsApp, den mest brukte meldingstjenesten i Brasil, fungerte som informasjonssentral mellom lokale og regionale miljømyndigheter og statsadvokater. Gruppen var opprettet i forbindelse med tidligere ulykker, og det var her bilder, videoer og bekymringsmeldinger fra naboer ble delt i hurtig tempo.

Rundt klokken 12 lørdag formiddag, få timer etter at bekymringsmeldingene begynte å strømme inn, banket lokale myndigheter på hos Hydro, med følge av statsadvokaten og brannvesenet.

– Vi var de første som kom dit lørdag, forteller Juliana Nobre i Barcarena kommunes miljøsekretariat, Semade.

Miljøingeniør Juliana Nobre (34) i Barcarenas miljøsekretariat Semade.
Miljøingeniør Juliana Nobre (34) i Barcarenas miljøsekretariat Semade. (Foto: Mikaela Berg)

Hun sier gruppen umiddelbart besøkte rødslamsdeponiene, som hadde svært høy vannstand. Ved tidligere inspeksjoner var vannstanden målt til 3,5 meter. Nå lå den på under én meter.

– Vi satte raskt opp et 24-timers overvåkningsskift for å følge med på vannstanden, sier hun.

Undersøkelser og anklager

Deretter kom beslutningene på løpende bånd: Lokale myndigheter tok i bruk helikopter for å inspisere anlegget fra luften, sammen med det offentlige forskningsinstituttet Evandro Chagas, som ble bedt om å undersøke konsekvensene av mulige utslipp.

Samtidig ble det gjort undersøkelser utenfor murene til anlegget. Der fant myndighetene et rør som lekket rødfarget væske fra et oversvømmet område inne på anlegget. Ifølge Hydro kjente selskapet ikke til røret, som ble stengt umiddelbart.

Undersøkelsene og målingene fortsatte.

Tirsdag 20. februar kom Evandro Chagas-instituttet med en rapport om utslipp fra Alunorte, og torsdag la Hydro selv ut en melding om regnværet og at selskapet samarbeidet med myndighetene. Søndag samme uke rapporterte DN om anklager mot selskapet.

Fikk vite etter ti dager

Ingen i Brasil hadde sørget for å informere Hydro-sjef Brandtzæg om den hektiske aktiviteten og at håndteringen av situasjonen var i ferd med å komme ut av kontroll.

Først mandag 26. februar varslet den brasilianske ledelsen den norske konsernsjefen om problemene. Da Brandtzæg fikk det første varselet om den gryende krisen ved Alunorte, var han i London for å presentere selskapets fjerdekvartalstall for investorer og analytikere. Da hadde det gått ti dager siden det kraftige regnfallet.

– Jeg hadde et såkalt roadshow for å presentere kvartalsresultatene. Jeg hadde hatt møter hele dagen og skulle fortsette neste dag, men om natten fikk jeg meldinger fra Brasil om at regnværet hadde fortsatt og at problemene begynte å bygge seg opp, sier Brandtzæg i et intervju med DN gjennomført i forrige uke.

– Jeg fikk ikke sove, og klokken tre på natten bestemte jeg meg for å komme meg ut til Heathrow og ta et fly tilbake til Oslo, sier han.

Det var en kald februarnatt da Brandtzæg begynte å tråle Londons gater etter en taxi.

– Men det var ikke et eneste menneske og ikke en eneste bil. Det må antagelig være det verste tidspunktet å prøve å praie en taxi på. Det var så kaldt, holdt på å fryse i hjel, men jeg fant til slutt en bil og kom meg til flyplassen, sier han.

Han avlyste investormøtene den neste dagen og fløy tilbake til Oslo.

– Så to dager senere kastet jeg meg på et fly til Brasil for å se med egne øyne hva i all verden det er som har skjedd der, og besøke lokalbefolkningen, sier Brandtzæg.

Kuttet kom etter to dager

Etter hvert viste det seg at ledelsen ved Alunorte hadde valgt å slippe ut ubehandlet regnvann for å unngå oversvømmelser og overbelastning i vannbehandlingssystemet. Samtidig tydet prøver på økt forurensning i drikkevannet til lokalbefolkningen i området rundt fabrikken.

– Hvorfor tok det så lang tid før du ble informert om utslippene av regnvann?

– Alunorte hadde meldt fra til miljømyndighetene, og i kampens hete mente de vel at de hadde kontroll på dette, sier Brandtzæg.

– Det spesielle er at dersom det hadde sluttet å regne, så ville jo alt ha gått bra, men det bare fortsatte å regne. Og når miljømyndighetene ble bekymret og det ble krav om 50 prosent produksjonskutt, så eskalerte situasjonen veldig, sier Hydro-sjefen.

Allerede to dager etter at Hydro-sjefen jaktet på taxi i London, kom en rettskjennelse som slo fast at Hydro måtte kutte produksjonen av alumina med 50 prosent, fra og med neste dag.

Brandtzæg satte umiddelbart sin «beste mann» på saken: Konserndirektør Silvio Porto ble kastet ut av sjefsstolen og erstattet med finansdirektør Eivind Kallevik, som ble satt til å lede bauksitt- og aluminavirksomheten i Brasil, der Alunorte inngår.

Likevel, snart to måneder senere, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til når selskapet vil kunne gjenoppta full produksjon. Når Hydro onsdag morgen legger frem sin førstekvartalsrapport, er Brasil-krisen vente å gi kraftige utslag i tallene.

Rapporter ga bedre nattesøvn

– Det har vært veldig tungt å se at selskapet blir anklaget for forurensning. Vi har operasjoner i 40 land, og vi setter alltid helse, miljø og sikkerhet høyest på listen. Det er ikke noen forskjell på standardene våre uansett hvor vi opererer, sier Brandtzæg.

Han forteller at Alunorte-krisen fortsatt legger beslag på mye av hans tid.

– Det er fortsatt veldig mye av tiden som går med til å håndtere Alunorte-situasjonen, men spesielt etter at de to rapportene ble lagt frem på mandag, er det blitt noe mindre, sa Brandtzæg i intervjuet med DN i forrige uke.

Mandag 9. april la Hydro frem en intern og en ekstern granskningsrapport som begge slo fast at det ikke finnes bevis for at utslippene fra Alunorte førte til miljøskader i nærområdet eller forurensning av drikkevannet.

– Har disse to rapportene gitt deg bedre nattesøvn?

– Ja, det kan du godt si. Jeg har jo vært relativt trygg på at det ikke har vært alvorlige utslipp, fordi alle meldinger har tydet på dette, men man kan jo ikke være helt sikker før man har fått alle fakta på bordet, og nå har vi fått det, sier Svein Richard Brandtzæg. (Vilkår)

– Vi har daglige forhandlinger med myndighetene i Pará
Hydrosjef Svein Richard Brandtzæg forteller hva selskapet nå gjør for å løse opp i Alunorte-problemene.
01:19
Publisert: