Fersk toppsjef i Norsk Hydro Hilde Merete Aasheim kan endelig være i ferd med å få løftet det aller siste hinderet for igjen å kunne produsere for fullt i Brasil. Det skjer halvannet år etter at brasilianske myndigheter beordret halvert produksjon på verdens største aluminaraffineri Alunorte.

Ifølge en melding tidlig lørdag morgen har nemlig selskapet nå blitt enig med det føderale Ministério Público, en slags kombinert påtalemyndighet og ombudsmannsordning, om å be den føderale domstolen i Belém i Pará-provinsen om å få løftet det siste embargoet på anlegget.

«Dette er et viktig steg fremover som følge av vår pågående dialog med myndighetene, sier konserndirektør for bauksitt- og alumina i Hydro John Thuestad i en melding til Oslo Børs.

– Vi har hele tiden sagt at DRS2-deponiet for rødslamavfallet er den langsiktige løsningen for Aluorte. Nå som vi har fremsatt en felles anmodning håper vi at det vil gi dommeren et godt beslutningsgrunnlag, sier Hydros pressekontakt Erik Brynhildsbakken til DN.

– Tror dere at domstolen nå vil gi Hydro grønt lys for å gjenåpne avfallsdeponiet?

– Det ønsker vi ikke å spekulere i. Det er dommeren som tar den avgjørelsen, men dette er et viktig steg, sier han.

Fikk ikke bruke deponiet

Det var etter en tilsvarende enighet med myndighetene at Hydro i mai fikk lov til å øke selve raffineringen. Selskapet har imidlertid ikke fått lov til å benytte sitt moderne DRS2-deponi for rødslamavfallet som kommer ut i andre enden etter raffinering av bauksitt til alumina. Alt tyder på at domstolene nå vil gi grønt lys for denne løsningen – og bruk av det moderne deponiet.

– Siden produksjonsembargoet ble løftet 20. mai i år, har vi vært i gang med å løfte produksjonen tilbake mot normalt nivå. Og det vil vi fortsette med. Men i et langsiktig perspektiv er det viktig for oss å få gjenåpnet avfallsdeponiet DRS2, sier Brynhildsbakken.

Hydro har måttet modernisere og bruke det eldste DRS1-deponiet enn så lenge, og har forsøkt å forlenge dets levetid. Hydro har anslått at det kunne bruke dette eldre deponiet i om lag ett år, men så ville det vært slutt.

Får Hydro grønt lys fra domstolen, vil det kunne bruke også det moderne DRS2-deponiet, og igjen kunne produsere for fullt uten å måtte bekymre seg for hvordan det skal håndtere rødslammet.

Flere utfordringer

Aasheim, som overtok som Hydro-sjef i mai, er dermed kvitt et av selskapets største problemer bare måneder etter at hun overtok.

Siden Brasil-krisen har Hydro imidlertid fått andre utfordringer med motbør i markedene, svakere etterspørsel og lavere priser på både aluminium og den viktigste ingrediensen alumina.

Hydro vil derfor måtte vurdere om det ønsker å øke til full kapasitetsutnyttelse på Alunorte, som er verdens største anlegg av sitt slag.

«Alunorte og Ministério Público Federal avventer domstolens avgjørelse etter den felles anmodningen. Så lenge den føderale domstolens embargoer forhindrer Alunorte i å bruke DRS2, fortsetter Alunorte å bruke det gamle området for deponering av bauksittrester (DRS1) for å opprettholde produksjonen ved raffineriet», heter det i en melding fra Hydro til Oslo Børs.

Hydro opplyste i midten av juli at raffineringen ved Alunorte var oppe i 75–85 prosents kapasitetsutnyttelse etter en haug med tiltak for å bedre kapasiteten på DRS1. Ytterligere tiltak i september og oktober var ventet å øke kapasiteten til inntil 95 prosent.

Avtale med myndighetene

Anmodningen til domstolen kommer etter at Hydro og dets selskap Alunorte, miljømyndighetene i Pará SEMAS og Ministério Público inngikk en avtale om nødvendige tiltak.

Deponiet ble stengt 1. mars 2018 samtidig som domstolene i Brasil beordret halvert produksjon ved Alunorte-raffineriet etter at kraftig regnfall ga oversvømmelser, og selskapet sendte ubehandlet regnvann ut i Pará-elven.

«Avtalen innebærer at Alunorte påtar seg å utføre en samfunnsøkonomisk studie om mulige virkninger av DRS2. Dersom studien viser et behov for å foreta kompenserende tiltak for potensielt berørte lokalsamfunn, skal disse være innrettet mot bærekraftige og langsiktige forbedringer», skriver selskapet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.