På tampen av en av de mest hektiske resultatukene ved Oslo Børs la Norsk Hydro frem kvartalstall fredag morgen.
I den ferske rapporten fremgår det et resultat før skatt på to milliarder kroner, mot ventet 4,6 milliarder før skatt. I samme periode i fjor endte resultatet på 8,4 milliarder kroner.
På topplinjen endte inntektene på 48,6 milliarder kroner, mot 46,6 milliarder kroner i samme periode i fjor. Analytikerne ventet i snitt en omsetning på 46,9 milliarder kroner, ifølge Bloomberg-estimater.
Lavere salgspriser på aluminium og alumina og høyere råvarekostnader hadde negativ innvirkning på resultatene, opplyser selskapet. De høye energiprisene har ført til kutt i aluminiumsproduksjonen i Europa og vedvarende høye priser skaper risiko for ytterligere kutt, heter det i kvartalsrapporten.
– Hydro har et godt utgangspunkt med økende etterspørsel etter våre grønnere produkter kombinert med en langsiktig og stabil tilgang på råvarer og energi. Vi fortsetter med målrettede investeringer som skal styrke selskapets langsiktige posisjon, der grønnere aluminium ventes å bli svært ettertraktet, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i en børsmelding.
Hydro-aksjen falt over fem prosent i tidlig handel på Oslo Børs fredag morgen.
Store valutatap
En sterk bidragsyter til at resultatet før skatt falt med over seks milliarder kroner i første kvartal 2023 sammenlignet med samme periode året før er samlede valutatap på nesten to milliarder kroner.
I kvartalsrapporten skriver Hydro at tapene hovedsakelig er urealiserte og kommer som følge av en svakere norsk krone målt mot euro. Dette ble delvis motvirket av en styrket amerikansk dollar mot den norske kronen.
Det er imidlertid ikke bare regnskapsmessige effekter som bidrar til det kraftige resultatfallet. Sammenlignet med første kvartal i fjor økte kostnadene med over fire milliarder kroner og endte på 45,8 milliarder kroner i år.
Det justerte bruttoresultatet, som tar vekk blant regnskapsmessige effekter og skatt, endte i kvartalet på 7,5 milliarder kroner, ned fra 11,2 milliarder kroner i første kvartal i fjor. Dette tallet er det Hydro selv trekker frem for å gi det selskapet mener er det beste bildet på driften.
I kvartalsrapporten opplyses det videre at Hydro for andre kvartal har solgt rundt 69 prosent av primæraluminiumsproduksjonen til en gjennomsnittspris på om lag 2287 dollar per tonn.
Transaksjoner for 16 milliarder kroner
Frem mot offentliggjøringen av kvartalsrapporten har Hydro kommet med to større nyheter:
Det selger 30 prosent av et aluminaraffineri i Brasil som del av en omfattende avtale med Glencore, verdt 12 milliarder kroner inkludert gjeld. Raffineriet, ved navn Alunorte, har tidvis skapt store utfordringer for Hydro, der et kraftig regnskyll i 2018 førte til anklager om utslipp av avfallsstoffer og forurensing av en nærliggende elv. Hydro ble blant annet tvunget av lokale miljømyndigheter til å halvere produksjonen midlertidig, men dette pålegget ble opphevet drøye ti måneder senere.
Tiltak knyttet til opprensing og begrenset produksjon har kostet Hydro flere milliarder, og selskapet står fremdeles i et sivilt søksmål i Nederland tilknyttet anlegget.
Hydro meldte også torsdag kveld at det gir kjøpet av polske Alumetal et nytt forsøk, etter at et tilsvarende bud i fjor vår strandet hos Europakommisjonen.
Hydro har lagt inn et bud på 100 prosent av aksjene, og har allerede inngått kjøpsavtaler for rundt 39 prosent av aksjene. Går budet gjennom, må Hydro ut med 351 millioner euro, tilsvarende 4,1 milliarder kroner, for det børsnoterte selskapet.
Så etterspørselssvikt
Gjennom første kvartal har Hydro sett relativt store svingninger i aluminiumsprisen, men den er for lengst falt tilbake fra toppene på opp mot 4000 dollar per tonn i tiden etter Ukraina-krigen brøt ut.
Likevel har den gjennom kvartalet ligget godt over nivåene fra i fjor høst, der energikrisen kombinert med generell inflasjon for alvor satte spørsmålstegn ved etterspørselen etter metallet.
Da konsernsjef Hilde Merete Aasheim la frem tallene for tredje kvartal i 2022 i fjor høst, vektla hun den store usikkerheten.
– Dette slår ut i etterspørselen etter aluminium – folk tenker seg om de skal kjøpe ny bil eller bygge et nytt bygg. Når vi da ser svikt i etterspørselen, må vi da tilpasse produksjonen til markedet, sa Aasheim.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.