Næringsminister Jan Christian Vestre presenterte i fjor høye ambisjoner for et grønt veikart og et nytt industriløft. Sentralt i det nye veikartet står norsk batteriindustri.
– Lykkes vi de neste ti årene, så vil Norge lykkes de neste 50 årene, uttalte Vestre.
Økonomiprofessor Torfinn Harding er kritisk til at batterier skal bli ny storindustri, bygget på kraftig subsidiering. Han frykter et subsidiekappløp mellom ulike prosjekter for å hente ut mest støtte.
– Det virker som en fascinasjon for arbeidsfolk med hjelm. Dette er noe markedet godt klarer å løse selv. Jeg har ikke sett gode begrunnelser for at staten skal gå tungt inn i dette, sier professoren i økonomi ved Universitetet i Stavanger.
– Hvis det er en profitt å ta ut her, så bør det være opp til hver enkelt bedrift å sette i gang. Det kan fort bli en overetablering, sier Harding.
Han mener en stor, konkurranseutsatt sektor kan bli kunstig opprettholdt.
– Staten klarer ikke å diversifisere sin satsing, og det er fare for at staten tar feil når den går tungt inn i ny industri. I verste fall ender man opp med en hel industri som ikke er lønnsom. Mange ansatte blir også flyttet bort fra mer lønnsomme virksomheter.
Vestres masterplan
I regi av næringsdepartementet er det laget en egen, norsk batteristrategi som trekker frem de industrielle mulighetene. Og de siste årene har det vært et race mellom flere aktører for å komme opp med prosjekter.
Flere av de store batteriprosjektene har allerede sikret seg tilgang på statlige tiltakspakker. Statlige Siva skal investere over 300 millioner til Morrows Batterifabrikk 1 i Arendal, mens Freyr har fått signaler om fire milliarder i lånegarantier fra Eksfin.
I tillegg har Innovasjon Norge gitt tilsagn på 325 millioner kroner i lån og tilskudd til Morrow og Beyonder.
– Hvis det må politikk til for å reise en norsk batteriindustri, så er ikke denne industrien liv laget, sier Harding.
DN har lagt kritikken frem for næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth svarer:
– I stor grad er det industrien selv som må gripe mulighetene og løse utfordringene i det grønne skiftet. Samtidig er det en utfordring at utviklingen går for sakte uten drahjelp fra regjeringen vår. Det å finne en god balanse mellom statlige bidrag og privat risikovilje vil være sentralt i tiden fremover, sier han.
Statssekretæren påpeker at Statens mål er å hjelpe nye industrier, som batteriindustrien, i å bli lønnsom på sikt.
– Vi mener at konkurranse om offentlige midler sikrer at kun de beste prosjektene får støtte, sier han.
Fortiden som snakker
Felles for batteriindustrien og de andre satsingsområdene som regjeringen har definert, er at det krever mye energi.
Harding tror ikke en ny periode med kraftsosialisme vil gi en ny industriæra.
– Dette er ikke fremtidens stemmer. Det er fortiden som snakker, sier han.
En av årsakene til at Norge seiler opp som batteriprodusent, er tilgangen på billig kraft gjennom gunstige, langsiktige avtaler. Energikommisjonen har vist hvordan det kan skaffes mer grønn kraft i takt med økt etterspørsel fra industrien.
– Når vi har for lite kraft, er det siste vi bør gjøre å subsidiere kraften. Det forsterker problemene, sier Harding og peker på at markedet må avgjøre hva kraften skal brukes til.
I Mo i Rana har Freyr sikret seg en gunstig fastprisavtale med Statkraft som gir tilgang på fornybar kraft frem til 2031.
Harding mener billig strøm bør likestilles med andre subsidier.
– Hvis industrien ikke klarer å betale for kraft nå, så er den ikke produktiv nok.
Avfeier grønt skifte-argument
Harding er kritisk til at det er batteriproduksjon som løftes frem som Norges bidrag til det grønne skiftet.
– Dette er sauset sammen og fordekt av Vestre som en del av det grønne skiftet. Han argumenterer med at det skal bli en del av en batteriverdikjede, men at det er en del av klimaomstillingen er en sannhet med modifikasjoner.
Elektriske muskelbiler beholder V8-brølet:
I løpet av det siste året er konkurransesituasjonen snudd på hodet i det globale spillet om ny grønn industri.
Joe Bidens pakke Inflation reduction act (IRA) har bidratt til et nytt subsidiekappløp, hvor flere norske industrigiganter, som Yara og NEL, vurderer å gjøre større investeringer i USA.
Ligger bak Asia
I den gamle industribastionen Mo i Rana har Freyr ferdigstilt en pilotfabrikk. Tempoet for den planlagte storfabrikken Giga Arctic er derimot skrudd ned i kjølvannet av IRA.
Nå avventer Freyr, som er børsnotert i USA, om norske myndigheter og EU vil matche USAs rammevilkår gjennom IRA.
Mediedirektør Aleksander Lee Olsen i Freyr mener statsstøtte er helt nødvendig for å få fart på det grønne skiftet.
– Batteriindustrien er svært kapitalintensiv, og for å sikre en konkurransedyktig industri må det bygges i gigaskala.
Han mener utfordringen til både Europa og USA er at vi ligger 10–15 år bak Asia, og spesielt Kina. Både i størrelse og utrulling av de fleste teknologier som er relevant for det grønne skiftet.
– Fra et investorperspektiv øker dette risikoen ytterligere for denne type industri. Derfor er statsstøtte ekstra viktig dersom man ønsker å trygge fremveksten av nye fornybare industrier, akselerere det grønne skiftet, samt sikre den regionale energiforsyningen i fremtiden, sier Olsen.
Ifølge statssekretæren i Næringsdepartementet kan det komme justeringer i næringspolitikken i lys av Bidens støttepakke IRA.
– Vi skal kutte utslipp og omstille økonomien i grønn retning, og vi skal gjøre det selv om amerikanerne har vedtatt IRA. Regjeringen vurderer imidlertid løpende om næringspolitikken skal justeres for å nå målene, og har i forbindelse med IRA nedsatt en arbeidsgruppe som skal analysere konsekvensene for Norge. Vi vil ikke utelukke eventuelle gode forslag til justeringer som måtte komme ut av gruppens arbeid, sier Viseth i Næringsdepartementet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.