Lyden av suksess er øredøvende. Opphogde kabelrester filleristes og de dyrebare kobber-klumpene skilles ut. Sorteringsmaskinen spytter ut en evig strøm av kobbergranulat. Det glinser i edelt metall og en umiskjennelig klondike-stemning preger fabrikken. Flommen av kobber minner mest om en enarmet banditt som har hengt seg opp midt i en jackpot.
– Dette er urban mining. Her tar vi avfall som ellers ville ha vært en miljøtrussel og gjør det til nye produkter av høy verdi, sier gründer og styreleder Rolf Bergerud Næslund i KMT Gjenvinning.
– Metallet vi gjenvinner reduserer også behovet for ny og forurensende gruveindustri, legger KMT-sjef Ole Petter Nilsen til.
Kobberelven renner ut i en stor plastsekk. Når DN er på besøk resirkuleres store sjøkabler og da tar det bare 20 minutter å fylle opp en sekk med 1,5 tonn kobber. Med dagens kobberpriser har dette en markedsverdi på rundt 80.000 kroner.
Kjemper mot søppeleksport
Kabel Metall og Trafo Gjenvinning (KMT) er årets gasellevinner i Vestfold, og når man tar en titt på selskapets regnskaper er ikke det så rart. På de fire årene fra 2014 til 2017 har inntektene nidoblet seg og var i fjor på rundt 200 millioner kroner.
– Den største konkurrenten vår er ulovlig avfallseksport til Kina og andre land i Asia, sier Næslund.
Norsk og internasjonalt lovverk setter strenge regler for håndteringen av miljøavfall, men i mange år har reglene blitt lite håndhevet. Enorme mengder avfall er blitt eksportert ut av landet for uregulert resirkulering i andre land. Kina er verdens største søppelimportør, men de siste årene har kinesiske myndigheter forsøkt å strupe søppelinnflyten gjennom sitt «Green Fence»-initiativ.
– Nå går derfor mer av avfallet til andre land som India og Thailand, sier Ole Petter Nilsen mens han graver gjennom en container med skrot som er blitt sortert ut fra de enorme kabelbuntene som selskapet mottar.
Vil ha flere konkurrenter
Kretskort, batterier, kaffekopper og en knust pc-skjerm er blant skrotet som må plukkes ut fra kabelbuntene før resirkuleringen begynner.
– Mye av avfallet kan være farlig, som for eksempel litium-batterier. Det er viktig at dette blir håndtert ordentlig, sier Nilsen.
I Agbogbloshie i Ghana, som ofte blir kalt verdens største elektroniske søppelhaug, gjenvinnes kabler fra hele verden ved at de brennes på bål til plastikken er borte. Arbeiderne som jobber i den giftige røyken får ofte alvorlige helseproblemer.
– Vi vil mye heller at nye norske konkurrenter etablerer seg, enn å måtte konkurrere mot slik gjenvinning i fattige land, sier Nilsen.
I tillegg til at avfallet blir gjenvunnet på en mer forsvarlig og miljøvennlig måte, reduseres også klimautslippene knyttet til transport.
De siste månedene har DN skrevet om strandhugging, eller såkalt «beaching», der gamle skip blir solgt via mellommenn for så å bli kjørt opp på en strand i et fattig land og hugget fra hverandre for hånd.
– Ulovlig eksport av kabler og annet avfall fungerer egentlig helt på den samme måten, sier Rolf Bergerud Næslund.
Gjenvinner plast
I tillegg til å gjenvinne verdifulle metaller som kobber, bly og aluminium, gjenvinner KMT også plasten i kablene. Selskapet har kjøpt tre gjenvinningsanlegg i Danmark, hvorav ett er spesialisert på resirkulering av plastavfall.
Selv om KMT tar seg betalt for gjenvinningsoppdrag, kommer det meste av selskapets inntekter fra salg av metaller.
– Vi er Norges største leverandør av kobber til smelteverk, og vi har ambisjoner om å bli en betydelig råvareleverandør i Nord-Europa, sier Rolf Bergerud Næslund.
Kontoret har panoramautsikt mot kabelhavet utenfor, og på veggen henger en stor skjerm med blinkende kurser fra metallbørsen i London.
– Jobber dere raskere når kobberprisen stiger?
– Nei, vi har sikrer oss i forhold til metallprisene så svingningene slår ikke så mye ut, men høye metallpriser er helt klart bra for oss, sier Næslund.
I ferd med å bli kjøpt opp
Mye av strømnettet i Norge ble bygget på 50- og 60-tallet og begynner å bli gammelt. Næslund regner derfor med at selskapet vil få mye å gjøre fremover.
– Dette gjelder hele Nord-Europa. Det er veldig mye av strømnettet som skal byttes ut, sier Næslund.
KMT har blant annet gjenvunnet kablene fra en høyspentledning som gikk helt fra Kvilldal på Vestlandet til Østfold, inkludert en undersjøisk kabel i Oslofjorden.
I september kunngjorde KMT at resirkuleringsgiganten Norsk Gjenvinning skiller ut sin kabelvirksomhet og slår den sammen med KMT. Norsk Gjenvinning vil gjennom transaksjonen bli største aksjonær i selskapet.
– Vi ønsker å etablere oss som en betydelig aktør i Nord-Europa og for å kunne bære disse investeringene trengte vi å få inn en ny eier, KMT-sjef Ole Petter Nilsen.
KMT-gründerne satset stort fra dag én og mener dette er en viktig grunn til suksessen.
– Etableringsinvesteringene var nok på mellom 75 og 80 millioner kroner, men Danske Bank i Drammen hadde stor tro på prosjektet og hjalp oss med det meste av finansieringen. Uten deres hjelp hadde ikke dette vært mulig, sier Nilsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
