– Jeg har smakt det én gang, og vil nok prøve den igjen. Men den var litt for søt for min smak.
På en benk på Aker Brygge sitter Oksana Bukhney og venninnen Dajana Draskovic og spiser is i sommervarmen. De kan fortelle at de har forsøkt en kalorifri variant, men for Bukhney lokker den veganske varianten mer.
– Jeg spiser ikke kjøtt eller melk, så en vegansk is er midt i blinken. Jeg har sett at det er mange bloggere og influensere som fremmer denne typen is, sier Bukhney.
Vegansk og kalorifri is har i det siste blitt en stor trend, ifølge administrerende direktør Paal Hennig-Olsen i den familieeide Kristiansand-bedriften Hennig-Olsen.
De selger fortsatt mest is med melk og fløte, men forbrukertrendene er klar: Krem er fy.
–Vegan-is er en utrolig sterk trend nå. Vanlig melk er erstattet med havre- og soyamelk. Det er det som vokser sterkest, sier Paal Hennig-Olsen (65) som eier familiebedriften omtrent 50/50 med broren Martin (55).
– Det er jo en utfordring for den norske meierisektoren da, legger han til.
Fred og lykke
Sammen med vegan-is, er det en annen is-trend som også peker seg ut.
– Ja, og så skal stadig flere ha is med redusert sukker og færre kalorier. Det er bakgrunnen for at vi sammen med saftprodusenten Lerum har lansert verdens første saftis med null kalorier. Salget av den har vært superbra, sier Hennig-Olsen.
–I tillegg merker vi at stadig flere vil ha mer kontroll med mengden is de spiser, noe som gjør at vi nå går ned i størrelse for flere av produktene våre.
– Men folket skal altså fortsatt ha is?
– Ja, bevares, det må man ha. For da blir det fred og lykke i familien, vet du, sier han og ler.
Eventyrlig sommer
Regnskapet til Hennig-Olsen is for 2018 er tydelig preget av den fantastiske fjorårssommeren. Omsetningen steg med 115 millioner kroner. Og tall fra Markedsfakta viser at selskapet er den største isprodusenten i Norge målt i volum med tett på 52 prosent markedsandel. Det er en ørliten økning fra 2017.
– Like etter påske i fjor så det heller skralt ut. Vi hadde et rekordstort varelager og vurderte kutt i produksjonen. Men fra mai tok det helt av og lagerbeholdningen gikk rett til bunns. Dermed ble sommeren i fjor ganske stressende. Men bevares, jeg skal ikke klage, sier Hennig-Olsen, som sammen med broren tok ut et utbytte på 25 millioner kroner, det samme som i 2017.
– Men overskuddet økte ikke?
– Nei. Det skyldtes flere forhold. Konkurransesituasjonen, der det blant annet er mange aktører som vil inn i Norge og presser priser, tillater oss ikke å sette opp prisene. Det er vel to år siden sist vi økte prisene. Når både lønns- og energikostnadene øker, betyr det at det blir vanskelig å opprettholde de gode marginene fra 2017. Men vi kan likevel ikke annet enn å være veldig godt fornøyde.
– Hvordan ser det ut så langt i år?
– Ved utgangen av mai lå vi omtrent på nivå med i fjor. Men juni i fjor var jo fantastisk, så den slår vi ikke. Men om det fine været fortsetter, tror jeg sommeren blir bra. Vi driver nå med å bygge ut fabrikken og bruker mye ressurser på det som også øker kostnadene våre. I 2022 håper jeg vi er oppe og går med det som vil være en nesten ny fabrikk der mye slitt utstyr vil være erstattet som gjør at vi får høyere kapasitet og i større grad vil være i stand til å regulere produksjonen med vær og vind, sier Paal Hennig-Olsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.