Norsk Industri er arbeidsgiverforening og medlemsforening for industribedrifter i Norge, og har den siste tiden gjennomført en omfattende undersøkelse av hvordan utbruddet av Covid-19, også kjent som koronaviruset, påvirker deres bransje.

Et sentralt funn var at flere medlemmer oppgir at bankene heller strammer inn, enn å lette på krav til bedrifter som er rammet av nesten full stopp som følge av krisetiltak for å hindre smittespredning.

– Vi forstår bankenes logikk om brudd på vilkår. Men bankene må – når de nå ved politiske vedtak får vesentlig større utlånsevne – innrette seg mot realitetene, det vil si den unntakstilstanden som eksisterer, står det i et notat signert Norsk Industri, som de har diskutert på et møte med statsminister Erna Solberg.

Eurokursen trekkes frem som en forklaring på hvorfor dette oppleves som særlig belastende. Siste kurs på euro var 11,3 norske kroner søndag kveld 15. mars, mot 10,35 kroner 28. februar.

– Vi aksepterer ikke denne typen bankadferd fremover, og håper statsministeren kan anmode om at bankene stiller seg opp i rekken av bidragsytere fremover, står det videre i notatet som er signert administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Stort problem

På telefon til DN omtaler han problemet som «enormt».

– Det er stort for våre medlemmer, og helt sikkert også andre store og små bedrifter i andre næringer det at man nesten ikke har inntekter, men så løper utgiftene likevel. Da blir dette uhyre viktig, sier Lier-Hansen og peker på økt fleksibilitet hos bankene.

Han synes det er helt håpløst at medlemmer fortsatt opplever innstramning hos sine banker, når det allerede er frigitt midler og Norges Bank har satt ned renten.

– Hele poenget er jo at disse pengene skal brukes til å hjelpe bedriftene over en vanskelig kneik, og skape en bedre situasjon for likviditet.

Krisefondet vil hjelpe

DNB opplyser at de har en rekke tiltak, deriblant en egen spørretelefon for bedrifter fra og med fredag 13. mars, for å være så tilgjengelige som mulig for sine kunder.

Blant tiltakene DNB har iverksatt for bedrifter er at det kan vurderes å gi avdragsfrihet i perioder for å bedre likviditet, opptak av kassakreditt i en midlertidig periode, og såkalt factoring, altså kortsiktig driftskreditt, med sikkerhet i kundefordringer.

- Regjeringen har lagt fram lovende tiltak for å hjelpe næringslivet. Vi i DNB skal strekke oss langt for å hjelpe kunder som sliter over kneika. Tiltakene regjeringen legger opp til vil kunne være viktige for bedrifter som nå opplever kanselleringer, stenging og manglende leveranser, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB i en uttalelse.

Hun påpeker at den nye statlige garanti- og lånegarantiordningen på 100 milliarder vil være et kraftfullt grep.

– Hver tredje norske bedrift er kunde i DNB. Som Norges største bank ønsker vi å bidra til å holde hjulene i gang. Vi kan gi kortsiktige eller midlertidige kreditter. Avdragsfrihet i perioder er også et virkemiddel som kan vurderes for å bedre selskapets likviditet. Økt kassekreditt kan være godt egnet der det er store svingninger i likviditeten til bedriften, sier hun i uttalelsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.