– Det er dystert i hele Europa og en svært avventende holdning til hva som vil treffe oss. Vi har sjelden opplevd større usikkerhet.
Det sier Helge Runer i Norsk Stål, milliardselskapet eiet av den anonyme sørlendingen Leif Hübert, og som leverer stål og andre metaller til industrien og bygg- og anleggsbransjen i hele Norge.
Ikke nok
Stålprisene falt betydelig gjennom sommeren og høsten fra toppen i mai i fjor.
– Forsøk på å snu nedgangen gjennom lavere produksjon har ikke fungert, fordi etterspørselen har falt mer. Europas stålverk produserer nå vel ti prosent mindre enn for et år siden. Samtidig ser vi at sanksjonene mot Russland og deres ståleksport fungerer veldig godt. Det betyr at stålverkene snur seg til andre kanaler for å hente innsatsvarene. Men dette er altså ikke nok. Riktignok har vi de siste ukene sett noe prisøkning på råmaterialene, skrapstål og kull, men utsiktene er pessimistiske over hele linjen, sier Runer.
– Høyere rentenivå, energipriser og prisøkning på konsumvarer gjør at færre kan kjøpe bolig, bil og luksusvarer. Samtidig legges offentlige infrastruktur og byggeprosjekter på is. Vi ser det samme her hjemme. Mange prosjekter må rekalkuleres for å se om de kan regnes hjem. 2023 blir åpenbart et krevende år. Det store spørsmålet blir hvor lenge pessimismen vil råde. På litt sikt tror vi mange av de islagte infrastrukturprosjektene må komme i gang igjen for at vi skal unngå resesjon, men vi vet ikke når det skjer, sier han.
– Og så kan det plutselig bli kapasitetsproblemer og kraftig prisoppgang igjen rundt neste sving, den dagen krigen i Ukraina er over og landet skal gjenoppbygges, legger han til.
– Og nettopp dette er den store utfordringen i stålbransjen. Det tar lang tid å bygge ned eller opp kapasiteten. Da passer det dårlig med slike raske endringer i markedene som vi ser nå.
Kina og Russland
Helge Runer sier bransjen for alvor har fått øynene opp for hvor avhengig og prisgitt Europa er blitt av Kina, og også delvis Russland, på råvaresiden.
– Særlig kineserne har sikret seg mange av de essensielle råvarene i verden, og kan styre tilgangen på disse. Det er en krevende situasjon som skaper ytterligere usikkerhet.
– Selv om prisene har gått ned, ligger de betydelig høyere enn før prisene skjøt fart høsten 2020?
– Ja, og jeg tror det skal veldig mye til at prisene faller så mye tilbake. For kostnadene for råmaterialer og energi har økt mye. Og ikke minst er stålverkene i Europa nødt til å investere enorme beløp for å tilpasse seg det grønne skiftet, kostnader de er veldig giret på å få dekket inn, selv om vi venter at noe vil bli dekket inn av subsidier, sier Runer.
– Så i sum, i det store bildet, er det få optimister nå, dessverre, avslutter han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.