– Det gode resultatet for fjoråret skyldes de høye prisoppgangene gjennom fjoråret, sier administrerende direktør Helge Runer i Norsk Stål.

Selskapet er storgrossist på stål og har hovedlager i Horten. Virksomheten har rundt 280 ansatte.

Norsk Stål selger rundt 120.000 tonn stål i året.

– Norge står for kun 0,085 prosent av verdens stålforbruk. Vi kjøper stål fra hele verden, sier Runer.

«Preget av mye usikkerhet»

I fjor var prisene på stål oppadgående. Det fikk Norsk Stål stor glede av. Og driftsresultatet økte mer enn fire ganger fra året før til 260 millioner kroner. Så mye har selskapet aldri tjent på driften før. Men omsetningen har vært høyere. I 2008 hadde Norsk Stål en omsetning på mer enn 2,8 milliarder kroner.

– Slike år som i fjor kommer mellom hvert 10. og 15. år. Vi har hatt tap etter slike år, sier Runer.

Ifølge årsregnskapet tar selskapets eier, Leif Hübert, et utbytte for regnskapsåret 2021 på 100 millioner kroner.

– Når prisene stiger slik som de gjorde gjennom fjoråret, så får vi god lønnsomhet. Når prisene synker så vil de høye kostprisene slå inn i regnskapet og gi oss et helt annet bilde. Så vårt resultat skyldes utelukkende prisøkninger, sier Runer.

Han legger til at fjoråret var et spesielt år.

– Det var preget av mye usikkerhet og etterdønninger av pandemien. Det var en del forsinkelser på flere store prosjekter. Mange kunder var forsiktige med å sette i gang nye prosjekter. Til tross for det hadde vi en liten tonnasjeøkning. Stål og metaller inngår i de fleste konstruksjoner, så det vil alltid være et grunnbehov i markedet. Likevel er vi avhengig av kontinuitet i infrastrukturprosjektene slik som veier og jernbane samt aktivitet i norsk industri generelt, sier Runer.

«Blir mer krevende»

I år steg stålprisene til himmels umiddelbart etter at Russland invaderte Ukraina den 24. februar. Det ble en jakt etter stål. Både utenlandske og norske aktører ringte ned Norsk Stål for å få tak i stål. Men selskapet ville prioritere eksisterende kunder.

Siden har stålprisene kommet ned til nivået før krigen. Samtidig har grossisten store lagre med stål hvorav noe er kjøpt inn til høyere priser enn det markedsprisen er i dag.

– Selv om prisene og usikkerheten i markedet vårt har vært enorm, har vi valgt å holde varelageret på normalt nivå. Det betyr at vi har like mye tonn på lager nå som før, men prisen gjør verdien for øyeblikket rekordhøy.

Norsk Stål selger rundt 120.000 tonn stål i året.
Norsk Stål selger rundt 120.000 tonn stål i året. (Foto: Fredrik Solstad)

Runer varsler at tallene for 2022 ikke på langt nær blir så gode som i fjor.

– Det blir mer krevende i år – spesielt annet halvår. Spørsmålet er hvor vi lander rent prismessig. Vi følger markedsprisene slavisk og får smellen når prisene faller. Så nå selger vi enkelte varer med tap, sier Runer som venter nok et år med overskudd.

Foruten markedsprisene på stål og krigssituasjonen i Ukraina følger han mest med på verdens energisituasjon.

– Tilgang på strøm og energi er en utfordring både for å opprettholde stabiliteten og for å klare det grønne skiftet. Det pågår nå 60 prosjekter i EU som alle har som mål å redusere utslippene med en total kostnadsramme på 55 milliarder euro. Allerede i 2030 så skal vi se effektene av dette ved at industrien utslipp i EU vil være redusert med en tredjedel, sier Runer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.