Fristen for å redde det kriserammede papirkonsernet Norske Skog gikk ut torsdag ettermiddag klokken 17. Selskapet lyktes ikke med å utsette fristen før tidsfristen og styrets redningsplan er dermed død. De ulike partene forhandler imidlertid videre på overtid og håper å kunne presentere en ny refinansieringsløsning innen klokke 17 på mandag. Uten en løsning blant kreditorene, går det mot konkurs for det tradisjonsrike industrikonsernet.

Norske Skog er historien om papirkonsernet som vokste for raskt i et marked som allerede var over toppen. Selskapets oppkjøp var for mange, for dyre, og var tungt lånefinansiert. Norske Skog prøvde å selge unna enkelte fabrikker og legge ned andre men det var ikke tilstrekkelig til å snu den negative utviklingen.

Rentene på milliardlån fra den massive vekstperioden truer fortsatt med å knekke selskapet, selv om driften av fabrikkene går i pluss.

Hos Norske Skog på Skøyen i Oslo kjemper ledelsen og styret for å få långivere med og uten pant i fabrikkene til å bli enige om en kriseløsning. Styreleder Christen Sveaas er sentral i forhandlingene, og han og selskapet får etter det DN kjenner til juridisk bistand av det britiske advokatfirmaet Linklaters. Dette fordi flere av låneavtalene er utformet etter britisk lovverk.

Gjelden i Norske Skog var ved utgangen av andre kvartal 2017 på 10,7 milliarder kroner, mens egenkapitalen var negativ med 558 millioner kroner.

Dette er hovedaktørene i spillet om Norske Skog:

  • Aksjonærene: Selskapets eiere.
  • «Seniorgruppen»: Långivere med pantesikkerhet i konsernets fabrikker.
  • «Juniorgruppen»: Långivere uten sikkerhet.

Hedgefond dominerer

Et selskap i nød tiltrekker seg investorer som spesialiserer seg på nettopp kriserammede selskaper, ofte såkalte hedgefond i London og USA. Det kan være store penger å tjene selv i de mest håpløse situasjoner dersom man inntar de riktige posisjonene og lykkes med å styre utviklingen til sin egen fordel.

Gruppen som sitter med de sterkeste kortene i forhandlingene, er långiverne som har sikret seg pant i Norske Skogs fabrikker, den såkalte seniorgruppen.

De internasjonale forvaltningsselskapene Oceanwood Capital Partners, Cyrus Capital, Blue Bay Capital og Sampo er blant de viktigste aktørene i seniorgruppen. Den amerikanske finanskjempen Blackstone og datterselskapet GSO Capital Partners er også en del av gruppen. Dette er i all hovedsak internasjonale forvaltningsselskaper som spesialiserer seg på investeringer i kriserammede selskaper.

I 2016 avsluttet Sparebank 1-gruppen et låneengasjement med Norske Skog, og inn kom nettopp Blackstone, gjennom GSO Capital, som bankforbindelse. Sammen med Cyrus Capital har det gitt en kredittramme på over 900 millioner kroner.

Blackstone-fondet GSO Special Situations Master Fund var også Norske Skogs største aksjonær med over 13,2 prosent av aksjene i selskapet ved inngangen til 2017. Dette er et hedgefond som spesialiserer seg på å ta et bredt spekter av finansielle posisjoner i selskaper i nød.

Blackstone solgte seg ned, og investor Christen Sveaas kom inn som storeier i august.

Tok kontrollen over fabrikkene

I midten av september kom nyheten om at seniorgruppen tar kontroll over Norske Skogs syv fabrikker for å sikre sitt pant. Tidligere Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt jobber nå for de sikrede kreditorene i papirkonsernet og ble satt inn som styreleder i datterselskapet Norske Skog as for å sikre at seniorenes verdier ikke forspilles.

Etter det DN kjenner til, domineres også den såkalte juniorgruppen av internasjonale forvaltningsselskaper spesialisert på investeringer i kriserammede selskaper. DN har snakket med flere aktører i juniorgruppen. De har en felles talsperson, men ingen har ønsket å stå frem i mediene med navn. Ifølge nyhetsbyrået Debtwire består juniorgruppen blant annet av Contrarian Capital, Halcyon og Blackrock.

På flere sider av bordet

Et kjennetegn ved hedgefond er at de kan innta ulike finansielle posisjoner og tjene penger på et mangfold av mulige utfall. En dyktig forvalter kan avpasse de ulike posisjonene på en slik måte at fondet tjener penger uansett utfall.

I 2014 ble for eksempel Blackstone-selskapet GSO kritisert for posisjonene det hadde inntatt i det spanske gambling-selskapet Codere, som var i dyp finansielle krise.

Ifølge New York Times og Wall Street Journal kjøpte GSO seg i 2013 opp i et av Coderes obligasjonslån. GSO nektet så å fornye lånet med mindre Codere utsatte rentebetalingen på den øvrige obligasjonsgjelden med et par dager. GSO hadde samtidig investert stort i forsikringer mot mislighold i Codere. Disse kredittforsikringene, såkalte Credit-Default Swaps (CDS), gir en utbetaling dersom et selskap misligholder sin gjeld. Det faktum at Codere betalte rentene sine noen dager for sent gjorde at GSO kunne ta ut en stor gevinst fra sin posisjon i CDS-ene.

Kredittforsikring for 35 milliarder

I Norske Skog er det solgt kredittforsikring for 35 milliarder kroner. Det finnes ingen offentlige registre over hvem som eier disse forsikringene, men mye tyder på at de viktigste aktørene blant långiverne i Norske Skog også er viktige aktører i markedet for disse forsikringene, slik DN har omtalt tidligere.

I 2016 var GSO og den konkurrerende hedgefond-forvalteren BlueCrest involvert i en rettssak der selskapenes posisjoner i nettopp Norske Skog ble et hett tema. Ifølge Financial Times beskyldte GSO og Bluecrest hverandre for å bruke en lignende strategi som i Codere for investeringene i papirkonsernet, altså å ta posisjoner i Norske Skogs obligasjoner samtidig med at man spekulerer på kjøp av kredittforsikringer (CDS-er). Det er ikke offentlig kjent hvilke CDS-posisjoner GSO og de andre kreditorene i Norske Skog har i dag.

Kjemper mot klokken

Det nye Norske Skog-styret, med investor Christen Sveaas i spissen, la frem sin redningsplan den 18 september. Det er i utgangspunktet dette forslaget som de ulike kreditorene nå skal ta stilling til. Fristen for å sende inn samtykke var først 29. september, men ble utsatt til 3. oktober, og så utsatt igjen til 5. oktober. Styreleder Christen Sveaas har vært tydelige på at konkurs er det eneste alternativet dersom kreditorer og aksjonærer ikke blir enige om en redningsplan.

Den siste uken har vært preget av intense forhandlinger mellom de ulike kreditorgruppene og styret i Norske Skog. Målet er å komme frem til en refinansieringsplan som kan oppnå tilstrekkelig støtte blant alle parter. Spørsmålet er om partene har nærmet seg nok til at et løsningsforslag kan bli presentert, eller om partene fortsatt tenger mer tid til å forhandle. Det er også en mulighet for at partene vil slå fast at avstanden er for stor og at en konkurs er den mest farbare veien. Fristen går ut torsdag ettermiddag klokken 17. (Vilkår)

Meretes utvalgte vin: Syrah til høstens viltkjøtt
DNs vinanmelder Merete Bø presenterer vin til høstens viltkjøtt. Ukens anbefalte er Graillot, Crozes-Hermitage 2015, laget på syrah, som Merete Bø gir 90 poeng.
00:42 Min
Publisert: