Onsdag denne uken gikk Hydros Brasil-krise fra vondt til verre, syv måneder inn i krisen som allerede har påført selskapet milliardtap.

Da meldte Hydro at selskapet stenger ned sine tre store anlegg i landet umiddelbart, med dystre utsikter for 8000 arbeidsplasser.

Hydro driver verdens største anlegg for raffinering av alumina der, kalt Alunorte, som får bauksitt fra Paragominas-gruvene noen mil derfra. Leveringene går til naboen, smelteverket Albras, og andre Hydro-smelteverk blant annet i Norge.

Alunorte var pålagt å bare kjøre for halv maskin, etter at oversvømmelser og urensede utslipp i vinter skapte kraftige reaksjoner fra myndighetene.

Beslutningen om å stenge helt ned har vakt kraftige reaksjoner i Brasil, hvor landet står i innspurten av valgkampen før delstats- og nasjonale valg i helgen.

– Vi må tro på at dette har vært et sikkerhetstiltak. Hvis ikke kan konsekvensene for selskapet bli svært alvorlige, sier statsadvokat Ricardo Negrini til DN.

Han leder en gruppe for miljøkriminalitet i Pará-delstatens Ministério Público, et organ som gjerne beskrives som dels et statsadvokatembete, dels sivilombudsmann.

Negrini har vært en av de mest sentrale personene i de lange forhandlingsrundene Hydro har vært gjennom siden selskapet ble tvunget til å halvere produksjonen fra 1. mars i år.

– Hydro må nå svare på hvordan dette skal løses og de har fortalt oss at de jobber med ulike alternativer. Ministério Público vil støtte alle tiltak som er i overensstemmelse med loven og som ikke påvirker miljøet og befolkningens helse og sikkerhet, sier Negrini.

Sendte ut melding

Torsdag kveld gikk Ministério Público hardt ut mot Hydro i en uoppfordret melding, titulert «nota pública». Punkt for punkt fastslår statsadvokatene hvorfor de strenge reaksjonene mot Hydro har vært helt nødvendige, og at det er Hydros feil at selskapet ikke har sikret seg bedre:

  • «Det var nødvendig å pålegge selskapet et forbud mot å produsere mer enn 50 prosent av Alunortes kapasitet, i lys av de påviste ubehandlede utslippene til miljøet. Det er ingen tvil om disse lekkasjene. De er blitt bekreftet av selskapets administrerende direktør, som også har bedt om unnskyldning til lokalsamfunnet Barcarena.
  • Det er bevist at de uregelmessige utslippene har forårsaket betydelig miljøforurensning og skadet lokalsamfunnet rundt Hydro-anlegget, i henhold til forskningsinstituttet Evandro Chagas.
  • Selskapet har på sin side fortsatt ikke klart å bevise at produksjonsprosessen er sikker.
  • Hydro har brukt seks måneder fra funnene av lekkasjen på å godta en avtale som bare gjelder nødtiltak og tilsyn som kan vise sikkerheten for driften av selskapets industrianlegg.»

Hydro har etter to rapporter fremlagt i april i år avvist at utslippene fra anlegget har hatt noen effekt på miljøet.

Står fortsatt uten lisens

Bakgrunnen for at Hydro nå selv beslutter å stenge ned anleggene, er ifølge Hydro at geologer har advart mot sikkerheten ved rødslamdeponiet på Alunorte-anlegget, det såkalte Depósito de Resíduos de Bauxita 1 (DRS1).

Det er her selskapet permanent lagrer de store mengdene av rødslam, avfallet fra produksjonen av alumina, som er hovedingrediensen i aluminium.

Opprinnelig var planen at DRS1 skulle lukkes og at rødslammet skulle lastes på det nye DRS2, hvor bare en operasjonslisens gjensto, i løpet av 2018 eller 2019. Men i mars fikk Hydro et forbud mot å bruke DRS2.

Siden har selskapet sittet i lange og intense forhandlinger. Men fortsatt er ikke forbudet mot DRS2 opphevet, og det er fortsatt uklart om og når selskapet vil få operasjonslisensen som trengs.

«Hydro har akseptert risikoen»

Det er det Hydro selv som må ta ansvar for, tordner Ministério Público i sin melding.

– Hvis selskapet visste at levetiden for det første rødslamdeponiet nærmet seg slutten, skulle de skaffet seg fullstendig lisens for det andre deponiet. De har ikke fått en slik lisens og dermed kan de ikke bruke deponiet, skriver statsadvokatene i meldingen.

– Hydro har akseptert risikoen ved å ikke gjøre de riktige forberedelsene før levetiden til deponiet utløp, og selskapet kan ikke hevde at det er miljømyndighetene som har sviktet.

Også miljøorganet som kan sitte på nøkkelen til viktige miljølisenser for Hydro, har reagert kraftig på Hydros plutselige stenging.

– Det er merkelig å få beskjed om nedstengning kort tid etter at selskapet opplyste at aktiviteten ville suspenderes i 2019, uttalte leder for miljøorganet Semas, Thales Belo, til den brasilianske avisen Globo samme dag som meldingen kom.

Han uttalte at Hydro inntil da hadde opplyst at anlegget kunne fortsette til mai 2019.

«Nødvendig beslutning»

Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland er klar på at denne ukens bråstopp var en rent operasjonell beslutning basert på innspill fra geologer.

– Beslutningen om å stenge produksjonen var en nødvendig, operasjonell beslutning fra Alunorte for å ivareta integriteten til deponiet DRS1, og endrer ikke avtalene som ble signert med delstatsmyndighetene i Pará og Ministerio Publico 5. september, som vi forholder oss til. Interne og eksterne undersøkelser, støttet av blant andre miljømyndighetene Ibama og Semas, viser at det ikke har vært lekkasjer fra bauksittrestdeponiene ved Alunorte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norsk Hydro i dyp krise som kan utradere et helt Storebrand fra markedsverdien.
aldri, aldri invester i land med grønt i flagget
01:10
Publisert: