I ukene som gikk etter at Russland invaderte Ukraina i fjor vinter fikk de fleste vestlige selskaper det med å pakke sammen sakene og trekke seg ut.
Både for å markere et standpunkt mot Russlands handlinger, men også fordi det jevnt og trutt ble lagt frem nye sanksjoner rettet mot russisk næringsliv.
Mange av sanksjonene ble rettet direkte mot russiske enkeltpersoner – og i en fersk årsrapport fra gjødselgiganten Yara kommer det frem at selskapet har leverandørgjeld på 221 millioner dollar til selskaper tilknyttet slike enkeltpersoner. Dette kan for eksempel kan være russiske oligarker med tilknytning til Putins regime.
I en fersk årsrapport publisert fredag skriver Yara at hva som vil skje videre med beløpet er avhengig av hva som skjer med sanksjonene videre.
«Ettersom sanksjonsregelverket er komplekst, og implikasjonene regelverket får for hver handelspartner er avhengig av flere vurderinger, og der er en viss usikkerhet når det kommer til konklusjoner», skriver Yara.
Flere søksmål
Tradisjonelt har Yara hentet store mengder råstoff til gjødselproduksjon fra Russland, deriblant fosfat, salpeter og ammoniakk. Da Russland invaderte Ukraina sendte det selskapet inn i betydelig økonomisk og ikke minst geopolitisk skvis.
I årsrapporten opplyser selskapet at det har stanset alle innkjøp fra leverandører omfattet av sanksjoner, og opplyser at det som før ble hentet fra Russland, nå blir hentet fra leverandører i Midtøsten, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Karibia.
Samtidig opplyser selskapet at det har mottatt flere kontraktsmessige krav fra selskaper tilknyttet sanksjonerte russere, og viser til noter i årsrapporten der det blant annet står at Yara er involvert i «et antall søksmål».
– Vi rapporterer utestående gjeld kvartalsvis, og kan ikke gå inn i detaljer rundt våre vurderinger av dette eller kommentere på detaljer rundt hvilke fakturaer som klassifiseres som tilbakeholdt eller nedbetalt, sier Tonje Næss, mediekontakt i Yara.
Størrelsen på leverandørgjelden vil også svinge fra kvartal til kvartal som følge av at valutakurs endrer seg, legger hun til. Næss presiserer at Yara overholder alle gjeldende sanksjoner og ikke utfører betalinger som er i brudd med regelverket.
– Dersom det skjer endringer i sanksjonsregelverket eller i de juridiske vurderingene som ligger til grunn for tilbakehold av betalinger, vil det kunne skje betalinger etter grundige juridiske vurderinger, sier Næss.
– Et enormt ansvar
Yaras kontor i Kyiv ble truffet av et missil kort tid etter at invasjonen var et faktum, men få dager etter fortalte selskapet at det hadde ingen planer om selv å avslutte samarbeidet med russiske selskaper. Russiske råvarer var rett og slett for viktige for Yaras produksjon, og gjødselsituasjonen i verden var allerede anstrengt med høye priser og ditto konsekvenser for matprisene.
– Vi har et matsystem hvor vi allerede har sett at prisene har gått dramatisk opp, og det at en stor aktør er ute av markedet vil kunne ha store sosiale konsekvenser for matsikkerheten i verden. Det er et dilemma i forhold til den siden du nevner, og i de dilemmaene så mener vi at det ikke er dilemmaer som enkeltselskaper kan løse alene. Det er et dilemma som også må løses sammen med myndighetene., sa visekonsernsjef Lars Røsæg til DN 3. mars 2022.
Én uke senere kom EU med nye sanksjoner, og selskapet besluttet å stanse alle innkjøp fra «leverandører knyttet til russisk sanksjonerte enheter og personer».
– Det påhviler oss et enormt ansvar å fatte kloke beslutninger for å trygge global matsikkerhet i en urolig tid. Det kan være vanskelige beslutninger og krevende dilemmaer, men det klokeste og absolutt viktigste på lang sikt er å redusere verdens avhengighet av Putin for noe så grunnleggende som mat og energi, sier Næss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.