Fredag morgen la Yara frem tall for årets første kvartal. Selskapet fikk et resultat før skatt på 161 millioner dollar, ned fra over 1,2 milliarder dollar året før. Det var også langt lavere enn forhåndsestimatet på 555 millioner dollar.

Omsetningen endte på 4,1 milliarder dollar, mot forhåndsestimatet på 4,6 milliarder dollar. Fallet forklares med sterkt fallende markedspriser, som påvirket både salgsvolumer og marginer.

Yara-aksjen falt rundt seks prosent fra start på Børsen.

Ferdig med superprofitt

Norne Research-analytiker Tomas Skeivys har sendt ut et notat der han omtaler inntjeningsnedgangen som et «dramatisk fall». Han mener rapporten vil føre til ytterligere estimatkutt, og at markedet vil innse at perioden med superprofitt er forbi.

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) endte på 487 millioner dollar, mens det på forhånd var ventet et ebitda-resultat på 858 millioner dollar. Året før fikk selskapet en ebitda på 1,3 milliarder dollar.

– Vi ser imidlertid et strammere nitrogenmarked inn i andre kvartal, med økt etterspørsel i Europa etter lanseringen av ny sesongpris, og bonden har gode incentiver for å øke nitrogenbruken på jordet og dermed også avlingene, sier Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara.

Selskapet registrerer en negativ effekt på 370 millioner dollar fra lavere leveranser og 190 millioner dollar fra nedskrivninger av varelager, noe som mer enn utlignet den positive effekten av lavere gasskostnader. Etter et kraftig fall for europeiske gasspriser estimerer Yara nå at gasskostnadene vil være 650 millioner dollar lavere i andre kvartal sammenlignet med samme periode året før, basert på prisene i fremtidsmarkedet.

– Gassprisene er ned mye sammenlignet med for et år siden, men vi har hatt en vinter som har vært varmere, og Kina har importert mindre flytende naturgass enn vanlig. Det er ikke noe fundamentalt som har skjedd på energitilførselen som gjør oss helt trygge, selv om Europa har vist en større evne til omstilling og prioritering enn man kanskje forventet inn i fjoråret. Det er fremdeles sånn at varsellampene er på med tanke på energipriser, sier Holsether til DN.

Skvis

2022 var et svært utfordrende år for Yara, som havnet i en økonomisk og geopolitisk skvis etter at Russland invaderte Ukraina.

For å lage såkalt fullgjødsel er Yara avhengig av råstoffene fosfat, kalium og nitrogen. Flere av selskapets viktigste leverandører innen blant annet kalium og fosfat har vært russiske selskaper med bånd til myndighetene i Kreml. Til å begynne med ville ikke Yara bryte båndene til de russiske leverandørene, fordi de russiske råvarene rett og slett var for viktige for gjødselproduksjonen.

Men da EU sanksjonerte enkelte av eierne og selskapene varslet Yara at de stanser innkjøp fra russiske leverandører som er knyttet til sanksjonerte enheter og personer. Yara kjøper fortsatt råstoff fra Russland, men har nå vridd innkjøpene mot leverandører i Midtøsten, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Karibia.

– Vi kjøper noe fra Russland for å holde gjødselproduksjonen i gang. Det er ingen ønsket situasjon og et dilemma vi hele tiden diskuterer, men innkjøpene fra Belarus og Russland er kraftig redusert, og vi kjøper ingenting fra sanksjonerte individer og selskaper. Å skape full uavhengighet vil ta tid, men vi har allerede gjort veldig mye og gjør nå ytterligere investeringer i eget produksjonsnettverk, sier Holsether.

Russiske krav

Av årsrapporten for 2022 gikk det frem at Yara har en leverandørgjeld på 221 millioner dollar til selskaper tilknyttet slike enkeltpersoner. Dette kan for eksempel være russiske oligarker med tilknytning til Putins regime. Hva som skjer med gjelden videre vil avhenge av sanksjonsregelverket, og gjelden vil svinge med valutakursene fra kvartal til kvartal. Ifølge fredagens rapport beløp gjelden seg til 225 millioner dollar ved utgangen av første kvartal.

Selskapet har også opplyst at det har mottatt flere kontraktsmessige krav fra selskaper tilknyttet sanksjonerte russere. I årsrapportens noter sto det at Yara er involvert i «et antall søksmål», noe selskapet ikke ga detaljer om. I fredagens rapport skriver selskapet at det ikke har gjort betydelige avsetninger knyttet til disse kravene, og at det per nå er vanskelig å gi noe estimat på eksponeringen, ettersom kravene ikke er spesifisert.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.