I juni kunngjorde Borgarting lagmannsrett at staten ved olje- og energidepartementet ikke var pliktig å betale erstatning på flere milliarder kroner til gassinvestorene som gikk til sak mot staten.
Nå har Høyesteretts ankeutvalg tillat at saken kan fremmes for landets øverste domstol. Njord Gas Infrastructure AS, Solveig Gas Norway AS, Silex Gas Norway AS og Infragas anket dommen fra lagmannsretten 30. juni i fjor. Bak selskapene står flere av verdens største investorer som UBS, Allianz og Abu Dhabis oljefond.
Selskapene tapte også i Oslo tingrett 25. september 2015.
Endret tariffene
Saken startet etter at staten vedtok å endre den fremtidige tariffen for det norske gassrørselskapet Gassled, som eier infrastrukturen som er knyttet til transporten av gass fra norsk sokkel.
Tariffene som er fastsatt av staten bestemmer hvor mye oljeselskaper må betale til røreierne for å frakte gassen gjennom rørene fra norsk sokkel til kontinentet.
Investorene hadde kjøpt rundt 44 prosent av andelene i Gassled to år tidligere, og mente de ikke hadde fått vite at staten kunne endre den fremtidige tariffen. Med mente saksøkerne hevdet at de urettmessig ville gå glipp av 34 milliarder kroner mellom 2016 og 2028 på bakgrunn av at tariffene ble senket så mye.
Staten fikk medhold
De fire grunnlagene som saksøkerne mente var ugyldige var bindende avtale, manglende hjemmel, i strid med grunnlovens paragraf 97 om tilbakevirkende kraft og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Staten avviste alle krav og mente investorene hadde fått garantert sin gevinst. I tillegg anslo de tapet som mye lavere og til å være på 6,5 milliarder kroner.
I dommen fra lagmannsretten der staten får medhold, får likevel myndighetene noe kritikk for ikke å ha etablert kjøreregler for Gassled.
«Slik lagmannsretten ser det, var det ikke enighet mellom de involverte selskapene ved etableringen av Gassled om at tariffene skulle bestå uendret ut lisensperioden. Departementet kan uansett ikke anses å ha gitt sin tilslutning til dette. Etableringen av Gassled innebærer derfor ingen skranker for departementets adgang til å endre tariffene», skriver Borgarting lagmannsrett i dommen, men legger til:
«Lagmannsretten har funnet grunn til å rette en viss kritikk mot myndighetene for at det ikke på et tidlig tidspunkt ble gjort klart hva som var grunnlaget for beregningen av avkastningen i Gassled, og for at det ikke ble etablert et system for registrering og publisering av hvilken avkastning som til enhver tid var oppnådd. Det gjorde det vanskelig for eierne og ikke minst for utenforstående å forutse når en tariffendring eventuelt kunne skje».(Vilkår)
