I april i fjor satte regjeringen ned en uavhengig kommisjon for å granske og kartlegge hva som skjedde da pandemien førte til full nedstenging av landet. Kommisjonen har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Konklusjonen er sammenfattet i en 450 siders lang rapport som ble lagt frem onsdag.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland i pressemeldingen med rapportfremleggelsen.

Myndighetenes håndtering av koronaepidemien. Statsminister Erna Solberg mottar koronarapporten av kommisjonens leder Stener Kvinnesland.
Myndighetenes håndtering av koronaepidemien. Statsminister Erna Solberg mottar koronarapporten av kommisjonens leder Stener Kvinnesland. (Foto: Elin Høyland)

Her er kommisjonens hovedkonklusjoner:

  • 1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god. I en krevende situasjon for landet har myndighetene omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg. Etter et år med pandemi er Norge blant de landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk.
  • 2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  • 3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  • 4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi. Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015.
  • 5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  • 6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet. Ifølge Grunnloven § 28 skal saker av viktighet behandles i statsråd.
  • 7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene. Det er i krisesituasjoner at risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at borgernes rettigheter kan bli krenket.
  • 8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for. Den er derfor avhengig av at det forholdsvis raskt kommer en vaksine eller effektiv behandling.
  • 9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres. Regjeringens mål er å holde kontroll på smitten frem til befolkningen er vaksinert. Det er likevel risiko for at nye virusvarianter eller svikt i tilgangen på vaksiner kan forlenge varigheten av pandemien.
  • 10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge. Kjennskap til lokale forhold er viktig når kommunene skal spore opp smitteveier, vurdere hvor alvorlig et smitteutbrudd er og iverksette smitteverntiltak. Regjeringen har stilt krav til kommunene og burde lagt bedre til rette for at kommunene skulle klare å innfri kravene.
  • 11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres. Ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene ikke tilstrekkelig avklart i loven.
  • 12. Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen. Det er likevel deler av innvandrerbefolkningen som myndighetene ikke har lykkes like godt med å nå frem til.
  • 13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020. Regjeringen vurderte ikke summen av lettelsene, og de hadde ingen plan for å håndtere økende smitte over grensene.
  • 14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt. At pandemien rammer skjevt, er noe myndighetene må ta hensyn til i de løpende konsekvensvurderingene.
  • 15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag. Myndighetene må utvikle planer for hvordan man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt i fremtidige kriser.
  • 16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye. Hvis myndighetene i mars 2020 hadde ventet med å sette inn de inngripende tiltakene, ville konsekvensene i arbeidsmarkedet og i næringslivet blitt enda større.
  • 17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.