34 år gammel ble Maria Strømme fra Lofoten den yngste, kvinnelige professoren i tekniske fag i Sverige. Hun er professor i nanoteknikk ved Nordens eldste universitet, Uppsala Universitet.
Forskjerstjernen er nå blitt 50 år, har vunnet flere utmerkelser og reiser verden rundt for å snakke om sitt felt. Til daglig holder hun til i Sverige, og har dermed unik innsikt i hvordan både Norge og vårt naboland har håndtert koronakrisen.
Hun mener det er for tidlig å si hvilket av de to landene som har lykkes best. Som kjent har Norge og Sverige hatt ulike tilnærminger til smitteverntiltak, og det har rast en debatt her hjemme om hvorvidt vi burde gjøre mer som svenskene.
– Jeg har stor respekt for forskjellige tiltak i forskjellige land, og det er altfor tidlig å si hvem som har lykkes best. I Sverige har man for eksempel ikke lykkes med å beskytte eldrehjem, som er beklagelig. Samtidig er det veldig mange som er blitt smittet, og det gjør at vi er mer beskyttet for andre og tredje bølge, sier Strømme.
Hun er klar på at forskning viser at det absolutt finnes muligheter for å komme med medisiner og vaksiner mot koronaviruset som nå herjer over hele verden.
Bruker nanoteknologi
– Det er mulig ved hjelp av protein-nanoteknologi å utvikle en vaksineplattform på ganske kort tid, kanskje innen ett til tre år. En sånn plattform kan også fungere for å beskytte oss mot nye pandemier forårsaket av andre koronavirus som ennå ikke har mutert, slik at de kan hoppe fra dyr til mennesker, sier hun.
Nanoteknologi opererer på de utrolig små størrelsene der materiale dannes. Med denne teknologien kan man bestemme og påvirke hvilke egenskaper et materiale skal få. Ved hjelp av nanoteknologi kan man for eksempel lage materiale som kan injiseres i kroppen og får brusk til å vokse eller nerver til å snakke sammen igjen, og man kan programmere celler til å oppføre seg på en bestemt måte.
Hvordan dette har sammenheng med koronaviruset, forklarer hun slik:
– For å skape veldig effektive vaksiner må vi få immunforsvaret vårt til å produsere mye antistoff. En måte å gjøre det på er å la vaksinene bestå av repetitive protein-mønstre. Immunforsvaret er vant til å reagere sterkt på slike mønstre, ettersom overflaten på nesten alle bakterier består av slike mønstre. Gjennom å utvikle vaksiner med protein-nanoteknologi, der hver vaksine-partikkel består av en liten proteinball med masse proteindeler fra både SARS-CoV-2 og fra andre koronavirus som ennå ikke har hoppet over til mennesker, burde vi kunne skape veldig lang immunitet og hindre fremtidige koronavirusbaserte pandemier, sier Strømme.
Grunnen til at dette lar seg gjøre, forklarer Strømme videre, er at man har oppdaget at enkelte deler av proteinene som sitter på overflaten hos koronaviruset ikke endrer seg under mutasjon.
Ifølge Strømme er dette allerede blitt testet på dyr, med gode resultater. Man har greid å starte en immunforsvarsrespons som er ti ganger sterkere enn den man får av vanlige protein-vaksiner. I teorien kan det innebære livslang immunitet.
Etterlyser debatt
For at det kommer en neste pandemi, det er Strømme overbevist om. Hun mener det da vil være viktig å være bedre forberedt enn det vi har vært for Covid-19.
– Om det blir om 10, 20, 30 eller 50 år er det ingen som vet. Men at det kommer til å skje, det er garantert, sier Strømme.
– Forskere har visst lenge at man ville få en pandemi, men problemet er at man ikke vet når det kommer. Medisinsk har vi ikke vært godt nok forberedt, legger hun til.
– Hva er grunnen til at vi har vært dårlig forberedt?
– Det har ikke vært en debatt, fordi det har ikke vært på den politiske dagsordenen. De siste ti årene har det handlet om migrasjon og mange andre ting, men pandemi har ikke vært på dagsordenen.
Det er en mangel på bevissthet, som jeg tenker det vil bli mer av etter dette. Da vil det bli satset på vaksiner og medisiner mot andre koronavirus enn de syv som hittil har nådd oss mennesker, sier Strømme.
Strategi får kritikk
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets er en av mange økonomer som har sagt at Norge ikke har råd til å holde fast ved en «undertrykk-strategi», og pekt på at Norge heller skulle gått for Sveriges såkalte brems-strategi. Tidligere sentralbanksjef på Island, Svein Harald Øygard, gikk tidlig ut i DN og stilte spørsmål ved den norske regjeringens strategi.
Felles for økonomenes bekymringer er naturlig nok hvordan den norske økonomien skal klare seg når samfunnet er stengt ned.
Due-Andresen mente også at Norge etter hvert vil bli tvunget over i en strategi som ligner med på svenskenes, nemlig at man oppnår flokkimmunitet.
– Vi har en åpnere tilnærming her, men jeg opplever det ikke nødvendigvis som en strategi, men mer som en konsekvens. Jeg tror alle land før eller siden vil komme dit, sier Strømme. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.