Tirsdag klokken 09.00 la Nærings- og fiskeriminister, Iselin Nybø (V) frem statens eierskapsberetning. Meldingen tar for seg statens eierskap i 73 selskaper som forvaltes direkte av de ulike departementene. Den gir en samlet oversikt over selskapenes strategi, måloppnåelse, økonomiske utvikling og viktige hendelser i året som har gått.

  • Utbytte til staten i 2019 var på 41,5 milliarder kroner. Samlet er statens eierandeler på 975 milliarder kroner.
  • For de statseide børsnoterte selskapene var avkastningen på 3,9 prosent i 2019. Avkastningen på Oslo Børs hovedindeks i 2019 var på 16 prosent.

– I skrivende stund er regjeringen opptatt med å håndtere koronasituasjonen. Departementene som forvalter det statlige eierskapet følger situasjonen tett og har løpende dialog med selskapene. Flere av selskapene hvor staten er eier har virksomhet som bidrar til å opprettholde produksjon og tjenester av samfunnskritisk betydning, skriver Nærings- og fiskeriminister, Iselin Nybø (V) i rapporten.

Næringsminister Iselin Nybø leser eierberetningen under tirsdagens fremleggelse.
Næringsminister Iselin Nybø leser eierberetningen under tirsdagens fremleggelse. (Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix)

Solgte unna i Entra

Med fullmakt fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om reduksjon av eierskapet i selskapene Ambita, Entra, Baneservice og Mesta, ifølge rapporten.

I juni og desember 2019 solgte Nærings- og fiskeridepartementet til sammen 25,16 prosent av aksjene i Entra. Det tilsvarte 3,9 milliarder kroner etter aksjesalget. I dag eier staten 8,24 prosent av aksjene i selskapet.

Sætre fortsatt på topp

I meldingen legger staten også frem en liste over lederlønninger i selskapene der de har eierskap. staten har et erklært synspunkt på lønn, som også går frem av meldingen der det heter:

«Godtgjørelse til ledende ansatte er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og hensynet til moderasjon ivaretas.»

Det betyr ikke at man trenger å tjene dårlig selv om man leder et selskap som er deleid av staten. Equinor-sjef Eldar Sætre var lønnsledende blant disse, også i 2019. Sjefen for oljeselskapet der staten er majoritetseier fikk en samlet godtgjørelse på 15,2 millioner kroner i 2019.

Sætres totale godtgjørelse er ni prosent lavere enn i 2018, går det frem av rapporten, til tross for en økning i fastlønn på tre prosent.

Sjefene i Yara og Telenor, Svein Tore Holsether og Sigve Brekke, følger etter på listen, med samlede godtgjørelser på i overkant av 14 millioner hver.

Det er de børsnoterte selskapene i statens eierportefølje som er klart lønnsledende. Men også blant de unoterte selskapene er det flere som tjener godt, for eksempel Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen med 8,8 millioner og Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn med 7,5 millioner i samlet godtgjørelse.

Tre hovedkategorier

De børsnoterte selskapene med statlig eierskap er inndelt i tre hovedkategorier:

I kategori 1 inngår selskapene der staten har mål om høyest mulig avkastning over tid og hvor staten ikke lenger har en begrunnelse for eierskapet. Regjeringen har en ambisjon om å redusere statens eierskap i disse selskapene. Eksempel på selskaper i kategorien er Ambita, Entra og Flytoget.

I kategori 2 inngår selskapene der staten har mål om høyest mulig avkastning over tid, og hvor staten har særskilte begrunnelser for eierskapet. Begrunnelsene for eierskapet i hvert selskap ivaretas gjennom at staten eier en bestemt andel i selskapet og som oftest gjennom bestemmelser i vedtektene. Eksempel på selskaper er DNB, Aker Kværner og Equinor.

I kategori 3 inngår selskapene der staten søker mest mulig effektiv oppnåelse av visse politiske mål. NRK, Vinmonopolet og Avinor er slike selskaper. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.