Norsk handel med Russland var i 2021 på rekordhøye 25,5 milliarder kroner. Eksportandelen har falt kraftig etter sanksjonene på sjømat som ble innført i 2014, og var i 2021 på 14,5 prosent, eller 3,7 milliarder kroner, ifølge Norsk-Russisk handelskammer.

Industrien står for to tredjedeler av eksporten, eller rundt 2,5 milliarder kroner. Nå går alt dette trolig i null.

– Ja, det vil den, med mindre man finner tilbake til gamle løsninger som byttehandel med fisk og andre ting. Disse sanksjonene kommer til å bli fulgt opp med straffemekanismer, og bankene vil bli tatt beinhardt hvis de bryter regelverket. Det er veldig høy bevissthet rundt dette i industrien. Veldig mange bare klipper over salget de har og glemmer Russland på kort sikt, sier Knut E. Sunde, fagdirektør i Norsk Industri.

Kategorien maskiner, som i hovedsak omfatter skip som er reparert eller bygget i Norge, samt fiskeutstyr eller annet norsk skipsutstyr, utgjorde 39 prosent av eksporten. Animalske produkter utgjorde 33 prosent.

Sunde forteller at det er 600 sider med sanksjoner på vei inn i norsk lov. Men disse er det, ifølge hans spissformulering, nesten ikke vits i å lese.

– Swift og hele banksystemet er kjørt ned. I dag får vi ikke en dollar ut av Russland, i hvert fall ikke de jeg har pratet med. Det er ikke så mye mer å gjøre.

Kraftige prisøkninger

Industrien står for rundt 10 milliarder kroner av importen fra Russland, ifølge Sunde. Det importeres særlig mye ulegert aluminium, brensel, smøremidler og kjemikalier.

– Importen strupes også. Alt vil nok gå i stå. Det er uansett veldig mange som ikke vil ha noe med Russland å gjøre, så lenge Putin og hans lille gale krets styrer landet, sier Sunde.

Industrivarer som aluminium og stål, som allerede har steget kraftig i pris under pandemien, vil det nå bli ytterligere prisøkninger på, ifølge Sunde.

– Russland er veldig store på stål. Som vi skrev i vår konjunkturrapport i januar, har prisen på stål gått i været i kjølvannet av pandemien ettersom tilbudssiden rett og slett ikke har klart å henge med. Veldig mye av norsk industri er stålbearbeidende og bruker stål som innsatsfaktor, sier Sunde.

Konjunkturrapporten fra januar fikk tittelen «Heftig prisøkning rammer industrien». Det ble skrevet mye om kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer, varemangel, forsinkelser og dyrere strøm.

– Jeg tror vi traff ganske bra med tematikken rundt verdikjedeproblemene, og så har de bare fortsatt. Veldig mange har nok tenkt at det går over etter pandemien, men det er fortsatt en stor og tung problemstilling med forsinkelser og fordyrelser. Ukraina-krisen er et ytterligere problem oppi dette, sier Sunde.

Flere problemer

Gassprisene, som har var vært en ledende årsak til de høye strømprisene på kontinentet det siste halve året, har steget kraftig etter invasjonen. Dette har igjen økt etterspørselen etter flytende naturgass (lng) fra USA.

– Økte priser på strøm, flytende naturgass og stål, vil gi en del direkte eller indirekte effekter. Samtidig har vi de effektene som går direkte på noen bransjer som mister et marked i Russland. Noen bedrifter i nord har større deler av markedet sitt der, sier Sunde.

Henriksens Shipping Service as i Sør-Varanger får for eksempel rundt 90 prosent av inntektene sine fra Russland, ifølge TV 2.

– Det er også mye annet støy, som at bedrifter ikke vil levere til dem som har noe med russere å gjøre. Det er en del bedrifter som begynner å lage private embargoer rundt omkring. Hva enn man måtte mene om det, så er det en stemningsbølge som går, sier Sunde.

– De er ikke klar over at det er krig i Ukraina

Sunde brukte hele onsdagen i møter med kolleger og bedrifter i industrien. I Russland finnes det ifølge Sunde ikke et snev av forståelse for hvorfor sanksjoner er innført.

– Det var flere som under onsdagens møter, nærmest i munnen på hverandre, fortalte at deres russiske industriforbindelser ikke skjønner noe av det som skjer. Det sier noe om hvordan diktaturet håndterer dette.

– Det er fortrinnsvis intelligente mennesker som leder bedrifter i Russland, og de er ikke klar over at det er krig i Ukraina. De skjønner rett og slett ikke hvorfor det kommer sanksjoner. Det tyder på at informasjonsmonopolet står ganske sterkt, sier Sunde.

DN var i kontakt med Hans-Olav Rekdal i Norsk-Russisk handelskammer tirsdag ettermiddag, og spurte blant annet om utsiktene for norsk handel med Russland fremover. Han holdt det kort.

– Det er veldig uoversiktlig per nå, men det ser ikke lyst ut. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.