Dette er regjeringens strømstøtte til næringslivet – tre milliarder satt av til støtte

Etter en lang tautrekking i kulissene, kunne regjeringen fredag morgen endelig legge frem tiltak for å hjelpe norske bedrifter med å håndtere de skyhøye strømprisene.

De viktigste punktene fra regjeringens pakke er:

• Forbedre tilgangen på fastprisavtaler, ved å endre grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler på strøm.
• En lånegarantiordning der staten tar 90 prosent av risikoen
• Bedrifter hvor strømkostnadene er minst tre prosent av omsetningen i perioden, kan få søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Ordningen skal administreres av Enova.
• Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regningen for det hele er ventet å være på tre milliarder kroner.

Regjeringen har forhandlet om strømstøtten med partene i arbeidslivet, LO, NHO og Virke.

Den største utfordringen har vært om bedriftene skulle få en direktestøtte eller ikke. NHO har hele veien argumentert kraftig for at bedriften måtte få en direktestøtte for de økte strømutgiftene, mens regjeringen har vært bekymret for at det ville hete opp økonomien og påvirke renten.

Ordningen med en søknadsordning for tilskudd omtales som et kompromiss.

– Arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg. Gjennom et godt samarbeid med partene i arbeidslivet har vi laget bedre og mer treffsikre ordninger enn noen av oss kunne finne på selv. Løsningene vi har kommet frem til er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Regjeringen skriver at den jobber videre med detaljene i ordningene, som blant annet nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.

NHO fornøyd

Næringslivsorganisasjonen NHO presset hard på for at en form for direktestøtte til bedriftene skulle bli en del av pakken.

– Vi har fått gjennomslag for at noen av bedriftene som sliter mest, kan få tilskudd rett på konto når strømregningene for høsten skal betales. Det har vært avgjørende for NHO, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.

Han mener bedriftenes mulighet til å søke på å få deler av strømregningen dekket, kan bidra til å sikre både arbeidsplasser og livsverk.

– Strømsituasjonen går stadig fra vondt til verre, og mange bedrifter frykter en hard vinter. NHO skal stå på videre for å sikre bedrifter gode og konkurransedyktige rammevilkår. Vi hører daglig fra bedrifter som sliter. Og vi hører stadig oftere om bedrifter som planlegger å permittere ansatte midlertidig eller legge ned driften, sier Almlid.

Almlid deler ikke Vestres bekymring for at en høyere støtte kunne overopphetet økonomien og gitt økt inflasjonspress.

– Den bekymringen deler jeg ikke, hvis du isolerer til at det fra bedriftene faktisk er betalt 35 milliarder ekstra i strømregning så langt i år. Når du da betaler tilbake over tre milliarder over tre måneder, hvis det skal være inflasjonsdrivende, må man da forutsette at resten av disse pengene går til noe helt annet, eventuelt offentlig sektor som kanskje heller burde ha brukt mindre penger nå, sier Almlid til DN.

– Mange bedrifter har i årevis gjort store enøkinvesteringer for å få et konkurransefortrinn, og nå kommer staten og betaler utlegget for de som henger etter. Hvordan er det rettferdig?

– Det hadde vært ønskelig at det var en tilbakebetaling for de som har gjort det. Men det er en del problemer med det, så det kan jeg forstå. Men vi hadde egentlig ønsket det, sier Almlid.

På spørsmål om ikke det i en markedsøkonomi er rimelig at bedriftene som ikke har tatt høyde for risiko også blir straffet for det og eventuelt går konkurs, svarer Almlid:

– For oss har det ikke vært noe formål at mange skal gå konkurs. Det har vært et formål å redde bedrifter gjennom denne veldig ekstreme situasjon hvor prisene var helt umulig å forutse. Så får vi se hvor vi er om noen måneder, det kan hende noen går konkurs. vi har meldinger fra bedrifter som umiddelbart sier at dette ikke er nok. Men vi måtte lande det, og vi står bak modellen, sier Almlid.

– Vil følge nøye med

LO-leder Peggy Hessen Følsvik forteller at støtteordningen er en ordning «vi kan si oss fornøyde med».

– Mange bedrifter har i årevis tegnet fastprisavtaler og gjort enøktiltak og sikret seg mot høy strømpris, nå kommer staten og gir milliarder på at bedrifter skal gjøre det samme nå. Er dette rettferdig?

– Det er jo utfordringen med sånne ordninger som dette her – er de rettferdige? Jeg tror det er umulig å lage ordninger som treffer alle, og som alle oppfatter som rettferdig. Det sa vi når vi startet dette arbeidet. Dette er en ordning som vil trygge arbeidsplasser over vinteren og høsten, sier Følsvik.

Etter to år med offentlige støtteordninger i milliardklassen til næringslivet, er Følsvik tydelig på at bedrifter og eiere må bidra på skattesiden.

– De som har mest, må bidra mest. det er riktig at det er fellesskapets midler vi nå bruker. Derfor er vi tydelige på at bedriftene og næringslivet oppfører seg ordentlig og ikke utnytter disse ordningene. Det kan ikke være sånn at noen nå skal få i pose og sekk, så vi kommer nå til å følge veldig nøye med på hvem som har fått tilgang til denne ordningen og hvordan de forvalter denne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Følsvik meddeler at det har vært «krevende runder» for å komme frem til en støtteordning som både arbeidsgiver- og arbeidstagersiden kan gå med på.

– Nå er det først og fremst viktig at vi har kommet frem til en ordning alle kan stille seg bak.

Virke fornøyd

Virke er også fornøyd med regjeringens strømstøtteordning og mener tiltakene bidrar til at næringslivet kommer styrket ut av krisen.

– I det siste har situasjonen gått fra vondt til verre, og derfor har det vært viktig å komme til enighet så raskt som mulig. Det vil hjelpe mange, men samtidig må vi være forberedt på at det kan bli enda verre. Derfor ber vi regjeringen fortløpende vurdere flere tiltak gjennom vinteren, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.