– Dette er ikke særlig viktig. Eierne kan bare ta ut pengene senere. Det kan ha noe å si for kreditorer hvis bedrifter går konkurs før utbytteforbudet tar slutt, for da vil det være flere verdier igjen i boet enn hvis eierne tar utbytte tidlig.
Det sier økonomiprofessor Gisle James Natvik ved BI om regjeringens utbytteforbud for selskaper som mottar tilskudd til strømstøtte.
Etter en lang tautrekking i kulissene, kunne regjeringen fredag morgen endelig legge frem tiltak for å hjelpe norske bedrifter med å håndtere de skyhøye strømprisene. De viktigste punktene fra regjeringens pakke er:
- Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
- En lånegarantiordning der staten tar 90 prosent av risikoen
- Bedrifter hvor strømkostnadene er minst tre prosent av omsetningen i perioden, kan få søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak. Ordningen skal administreres av Enova.
- Bedrifter som mottar størmtilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.
Det siste punktet mener økonomiprofessor Natvik ved BI ikke er av særlig betydning.
– Det kan muligens av samme grunn redusere sannsynligheten for konkurs. Men det er vanskelig å tro at disse effektene er store. Og det er vel neppe disse effektene politikerne har i tankene når de legger inn utbytteforbud.
Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regningen for det hele er ventet å være på tre milliarder kroner og vil gjelde for oktober, november og desember i år.
DN har tidligere omtalt hvordan det totalt ble tatt ut rundt 13,5 milliarder kroner i utbytte og konsernbidrag i 2021 fra bedriftene som mottok koronastøtte i ett eller begge årene. Dette er rundt 5,5 milliarder kroner mer enn i 2020, og 3,5 milliarder kroner mer enn før pandemien, i 2019. Mens i underkant av 20 prosent av støttemottagerne sendte utbytte eller konsernbidrag til eierne i 2019 og 2020, økte andelen til 24 prosent – altså hver fjerde bedrift – i 2021.
«Ren kosmetikkk»
En rekke økonomer har tidligere uttalt seg kritisk til en direktestøtte til bedrifter for å håndtere strømkostnadene. De fleste har heller tatt til orde for en låneornding.
Økonom Steinar Juel i den konservative tankesmien Civita er passe fornøyd med det regjeringen landet på.
– Dette var bedre enn fryktet, fordi det er knyttet til at man skal støtte opp under enøktiltak og legger noen gulrøtter for det. Jeg har litt problemer med å skjønne motivet med låneordningen, hvorfor det er behov for en garantiordning når det er god tilgang på kreditt i pengemarkedet. Dette kan være noe skudd i luften, som ikke vil bety noe.
Tidligere har han sagt at det er best om det ikke gis støtte til bedrifter – uansett. Han er av samme oppfatning som Natvik når det kommer til utbytteforbud.
– Det er en detalj, gir man støtte til en bedrift, så øker verdien til bedriften. Det er en støtte til eierne – helt klart. At man ikke skal ta utbytte i 2023 – det er ren kosmetikkk. Det er umulig å lage en støtteordning til bedriftene uten at det kommer eierne til gode. Utbytteforbud er en kosmetisk sak, sier Juel.
Bekymring for oppheting
Juel forteller at «terskelen for støtte til bedrifter fortsatt bør være veldig høy». Selv om Juel er positiv til fredagens støtteforslag, har han én bekymring.
– Jeg redd for at dette kan bli forlenget over nyttår. Dette er penger som vil isolert sett pøses ut i år, hvor det allerede er blitt pøst ut masse penger. Det bidrar til at presset i økonomien øker, kanskje tre milliarder ikke er all verden. Derfor er jeg mer engstelig for om man greier å avslutte dette til nyttår. Vi har sett at støtteordninger er vanskelig å avvikle, sier Civita-økonomen.
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere varslet at offentlig pengebruk må stammes inn, for å at økonomien skal kjøles ned. Om støtteordningen til næringslivet sa Støre følgende til NRK fredag morgen:
– Det skal være ansvarlig i en tid der vi er nødt til å tenke grundig gjennom pengebruken. Det er også det vi har varslet i forhold til statsbudsjettet.
Næringsminister Jan Christian Vestre har advart om at å pøse på med for mye strømstøtte til norske bedrifter kan gjøre vondt verre: For rause ordninger til bedriftene nå, kan hete opp økonomien og føre til økt rente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.