Nok en gang dukker debatten om formue og skattenivå opp, når Kjell Inge Røkke flagger ut. Presse og befolkning kritiserer valget til «sosialdemokraten» Røkke, som ikke er villig til å bidra til den norske solidaritetsmodellen fra egen lomme (men han gjør det jo gjennom selskapene sine).

«Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget», ble det nevnt i en noe utdatert bok.

Alle vi nordmenn er i praksis født med sølvskje i munnen gjennom vannkraft, vindkraft, olje, gass og lang kystlinje med friskt vann. Konsekvensen er at naturgitte forutsetninger gir oss et ekstra overskudd i år på rundt 2000 milliarder kroner. Vi har jo sagt vi skal hjelpe Ukraina. Hele 14 milliarder så langt. Det er 0,7 prosent av årets profitt, eller litt mindre enn formuesskatten i år.

For å få til denne harde prioriteringen har vi tatt noe fra bistandsbudsjettet for andre land.

Og der er vi. Under ledelse av et sosialdemokratisk parti har Norge i praksis valgt å ikke bidra økonomisk til felles europeisk solidaritet. I debatter trekker vi frem hvor «smarte» vi har vært ved å øke gassproduksjonen, ikke senke våre CO2-utslipp, og nå kan Europa få igjen for å ha avvist langsiktige avtaler med gass.

Statseide NRK stiller spørsmålet: «Skal nordmenn sponse tyske og franske strømkunder?», helt uten refleksjon over privilegiet vi har arvet fra naturgitt vannkraft. Hvis vi vrir spørsmålet til skatt: «Skal millionærer sponse bidragsmottagere?». Vil vi ha en slik debatt om solidaritet? Stopper vår empati ved svenskegrensen?

I praksis er vi i monopolposisjon som gassleverandør, og det skal vi jaggu utnytte. Når dagligvarekjedene tjener mye penger, kritiserer vi dem, men når vi gjør det som land, hyller vi det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.