Statslederne må sørge for at en reprise av flyktningkrisen i 2015 ikke skjer igjen, både i Tyrkia og i Europa.

Europa kan ikke klare å håndtere konsekvensene av situasjonen i Afghanistan: «Vi må beskytte oss mot store strømmer av uregelmessig migrasjon», sa Frankrikes president Macron i en pressemelding. EU med sine 27 medlemsland har de siste seks årene jobbet med å innføre hardere tiltak for å redusere irregulær migrasjon, og for å forhindre en reprise av 2015 da mer enn 1,1 millioner flyktninger søkte om asyl i flere av de 27 medlemslandene.

Meningsmålingene i EU er mer enige enn de er splittede rundt spørsmålet; og de peker på at europeere er bekymret i 2021. Bekymret for en aldrende befolkning på hele kontinentet som ikke bare presser økonomien, men også det sosiale systemet. Flere er bekymret for hvordan fremtiden vil se ut, og hvordan Europa som politisk, økonomisk, men også kulturelt og historisk endres.

Sophie Matlary
Sophie Matlary

Land som Sverige og Tyskland som før var svært pro-innvandring og migrasjon står nå på bakbena. Den politiske realiteten i 2021 er en helt annen enn det den var i 2015. Siden da er EU sitt grensebyrå Frontex og kystvaktbyrå blitt styrket betraktelig. Se dette i sammenheng med at ethvert EU land fullstendig har mobilisert både politi og heimevern for å patruljere grensene siden oppstarten av pandemien, er EUs grenser hermetisk lukkede. Videre vil de fleste EU-landene kun ønske et begrenset antall afghanske flyktninger velkommen; og da gjerne kun de som har bidratt og jobbet med de diplomatiske oppdragene til hvert enkelt land de siste 20 årene, så vel som andre deler av befolkningen som taktisk er bra å hente inn. For eksempel de med høy risiko for forfølgelse av Taliban: Tolker, kvinner, religiøse minoriteter, LHBTQ-folk, artister, journalister og menneskerettighetsaktivister. Mon tro om disse ganske ubetydelige tallene av flyktninger kun strengt tatt er politiske virkemidler, for å kunne vise til ansvar, og medfølelse overfor afghanerne.

Et annet land som også er bekymret for en migrasjonskriser, er Tyrkia. Tyrkia bygger en fysisk vegg langs grensen til Iran for å forhindre at flyktninger tar seg over. President Erdogan som tidligere har nytt godt av å bruke flyktningkortet og trusselen om å «oversvømme Europa» med syriske flyktninger, har vært stille nå: Tyrkere ønsker ikke flere flyktninger etter at landet tidligere år har tatt imot mer enn 3,6 millioner flyktninger fra Syria, covid-pandemien har forverret økonomien, samt en rekke naturkatastrofer har preget landet i sommer. Erdogan- regjeringen var derfor raskt ute med å vise til sin strenge politikk rundt den voksende krisen. Presidenten finner støtte til sin politikk flere steder, som for eksempel på tyrkiske sosiale medier der praten om Afghanistan går varmt: «De som vil flykte til Tyrkia er menn, og istedenfor å bli igjen å slåss for eget land, «rømmer de til Tyrkia», slik en Tyrkisk tvitrer skriver.

For kanskje første gang i historien er Tyrkia og EU på samme lag, og enige i deres felles kamp mot migrasjon. Det blir ikke vist noen barmhjertighet hos Merkel eller Erdogan overfor mennesker i nød i 2021, enten de kommer fra Syria eller fra Afghanistan. Nå jobber alle for å forhindre flyktninger i å komme og en slik koordinert politikk på dette området har man ikke sett tidligere. Sikkerhets- og økonomisk bilateralt samarbeid med Tyrkia er noe vi vil se mer av i år, noe Norge også vil være med på, som del av internasjonalt samarbeid.

Situasjonen i dag er trist nok en stor lettelse for EU, som siden 2016 desperat har forsøkt å drive kampen mot masseinnvandring alene, med en truende Erdogan på yttergrensen sin, som ofte har hindret prosessen.

I grove trekk, og realistisk nok, kan man si at politikerne utnytter situasjonen og folkets frykt for ny masseinnvandring nå som de kan gjøre det. Selv med press fra Afghanistan og gjennom mediene og frivillige organisasjoner på bakken sin daglige flagging og rapportering om de brudd på kvinners rettigheter, systematisk forfølgelse og terror mot sivile, vil politikken forbli bastant på dette feltet. For akkurat nå er det altfor mange andre store endringer i verden til at man har politisk vilje, ressurser og interesse til å tenke på Afghanistan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.