I siste innlegg fra Hannah Gitmark i Agenda om bedriftsbeskatningssystemet (DN 3. desember) kommenterer hun endelig kjernen i begrunnelsen for fritaksmetoden. Det er å stimulere til at overskudd blir brukt til investeringer i bedrifter, enten i egne bedrifter eller bedrifter andre er hovedeiere av. Men vi vet, ifølge Gitmark, fint lite om overskuddene blir investert passivt eller aktivt, om de har sysselsettingseffekter eller om investeringene skjer i Norge.

Det stemmer ikke. Hvordan bedrifter investerer sin kapital vet vi mye om, fordi det fremgår av regnskapene. Tilbakeholdte overskudd investeres i egne bedrifter, noe også i utlandet, eller i andres bedrifter. Det siste regner jeg med er det Gitmark kaller passive investeringer.

For å sikre kapital til lovende oppstartsbedrifter, eller til etablerte bedrifter som skal ekspandere eller omstilles, har passive investorer en svært viktig rolle. Når flere investorer går inn med «passiv» kapital, spres risikoen, enten de investerer enkeltvis eller via ulike investeringsfond. At denne type investorer og fond finnes, er svært viktig for at lovende bedrifter skal kunne vokse, og for at eksisterende bedrifter skal kunne omstilles.

Fritaksmetoden sikrer at tilbakeholdte overskudd lett kan flyttes dit investorene antar at de kan gjøre mest nytte, dit avkastningen antas å være høyest.

De tilbakeholdte overskuddene syltes ikke ned i pengebinger i bedriftene.

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel i DN 23. november, der hun uttrykte stor skepsis til det nåværende skattesystemet for bedrifter. Hennes kritikk gikk langt utover det en finner igjen i Aps politiske program og alternative budsjett for 2021. Jeg stilte spørsmålet om hva Ap egentlig mener, og jeg lurte på om hun synes det var for mye egenkapital i norske bedrifter.

Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder.

Det er tre observasjoner jeg gjør i denne forbindelse:

  • For det første at Agenda er så sterkt bundet til Arbeiderpartiet at de tar på seg stedfortrederroller.
  • For det andre at det fortsatt er høyst uklart hva Arbeiderpartiet vil med selskapsbeskatningen og fritaksmetoden.
  • For det tredje at tilgangen på og kanaliseringen av egenkapital ikke er noe Arbeiderpartiet (eller bare Agenda?) lenger er særlig opptatt av.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.