På okkupert, palestinsk territorium bygges nye ulovlige bosetninger, toglinjer og murer, mens palestinske beboere mister muligheten til å dyrke egen jord og ferdes fritt. Alt dette ved hjelp av norske sparepenger.

Hvordan er dette mulig, og hvorfor er folkeretten så lett å overse dersom det gir økt avkastning?

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har undersøkt fondstilbudet i 109 norske forretnings- og sparebanker. Fondene ble screenet mot 11 selskaper som i lang tid har tjent på og medvirket til den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene.

Selskaper som driver med alt fra utvinning av palestinske naturressurser til finansiering av og leveranser til de israelske bosetningene på Vestbredden dukker opp i fondstilbud hos nesten alle bankene i gjennomgåelsen.

Alle norske regjeringer har vært tydelige på at de israelske bosetningene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred. Næringsvirksomhet i disse områdene støtter opp under den ulovlige situasjonen.

I tillegg kommer brudd på den palestinske befolkningens menneskerettigheter som følge av de ulovlige, israelske bosetningene.

For palestinere betyr dette beslaglegging av jord og naturressurser, rivning av hus og tvangsflytting, skade på eiendom og livsgrunnlag, hemming av bevegelsesfrihet og voldelige angrep og trakassering fra bosetterne. Palestinernes situasjon og brudd på grunnleggende menneskerettigheter/folkeretten er godt dokumentert av Amnesty, B’Tselem og Human Rights Watch, og i tråd med en lang rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og FNs Folkerettsdomstol i Haag.

Mette Nord, Fagforbundet.
Mette Nord, Fagforbundet.

FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at det er praktisk talt umulig å jobbe i tråd med folkeretten og FNs veiledende prinsipper hvis man har virksomhet i eller med bosetningene.

FNs veiledende prinsipper (UNGP) er den rådende normen for næringsliv og menneskerettigheter og kom på plass i 2011. Norge var en sterk pådriver for prinsippene. Prinsippene er tydelige på at selskaper må respektere folkeretten i konfliktsituasjoner, og at risikoen for medvirkning til menneskerettighetsbrudd er forhøyet i konfliktområder.

I 2015 lanserte daværende utenriksminister Børge Brende en handlingsplan for oppfølging av UNGP. I handlingsplanen ga regjeringen uttrykk for sine forventninger, blant annet at norske bedrifter skulle benytte seg av prinsippene i utvikling av strategier for ansvarlig forretningsdrift og utvise aktsomhet på menneskerettighetsområdet, spesielt når det gjelder «krevende markeder».

Henriette Killi Westhrin, generealsekretær i Norsk Folkehjelp.
Henriette Killi Westhrin, generealsekretær i Norsk Folkehjelp. (Foto: Erik M. Sundt)

Noen banker gjør et ærlig forsøk å påvirke selskapene i tråd med aktsomhetsstrategien som de internasjonale retningslinjene legger opp til. Det vil si at de vil bruke sin eiermakt til å få til endring i selskapenes praksis. Dette er det ikke enkelt å lykkes med, av ulike årsaker, som at:

  • selskapene driver med virksomhet som klassifiseres som krigsforbrytelser, for eksempel utvinning av naturressurser
  • dialogen med selskapet varer mange år uten at det skjer noe nevneverdig i selskapets holdninger eller adferd – UNGP og OECD sier at jo mer alvorlig den negative virkningen er, desto raskere skal man måtte se en endring før man vurderer utelukkelse
  • selskaper i utgangspunktet ikke er åpne for påvirkning, for eksempel israelske banker, som er lovpålagt å yte tjenester til bosetningene.

En del selskaper er allerede utelukket fra norske fond fordi flere norske finansaktører ser at endring gjennom dialog er umulig. Dette er valg som støtter opp under folkeretten – som like stor grad gjelder i Palestina som i Norge.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet oppfordrer alle til å sjekke status for sin egen bank og sine egne sparepenger. Kanskje er du også med å støtte brudd på folkeretten?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.