Sommeren har startet. For mange betyr ikke det bare fri fra jobb, og lengre kvelder. Det betyr også oftere øl til lunsj, noen flere vinglass til middagene, og en drink eller to ekstra før vi tar kveld.

Både drikkevanene og holdningene våre til alkohol har endret seg mye de siste tiårene. Vi liker å si at vi har fått mer kontinentale drikkevaner, at vi ligner mer på franskmenn og italienere enn vi gjorde før. Det er både litt riktig og litt galt. For selv om det stemmer at mange har byttet ut brennevin med vin, og hverdagsdrikkingen har gått litt opp, holder de fleste av oss også fast på den klassiske nordiske helgefylla. Resultatet blir en slags «ja takk, begge deler». Og aller tydeligst er denne tendensen hos den delen av befolkningen som tjener mest.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at høy inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens. De med høyest inntekt drikker i snitt dobbelt så ofte som gruppen med lavest inntekt. Samtidig ligger de på snitt med befolkningen på hvor ofte de drikker seks enheter eller mer, såkalt «binge»-drikking.

Også når det gjelder holdninger til alkoholbruk rundt barn og unge, er tendensen den samme. Av-og-til har i flere år fått bistand av Ipsos til å måle befolkningens holdninger til – og bruk av – alkohol i ulike situasjoner. Undersøkelsene viser år etter år at de med høyest inntekt har gjennomgående mer liberale holdninger til alkohol. De drikker mer, de drikker oftere og de problematiserer i mindre grad drikking sammen med barn og unge.

Hvorfor er det sånn? Som generalsekretær i Av-og-til har jeg stilt meg det spørsmålet mange ganger. Er det så enkelt som at alkohol er dyrt, og at de med høyest inntekt har råd til å kjøpe mer av det? Jeg tror ikke det er så enkelt. Jeg tror det handler like mye om kultur og ideen om at de spesielle anledningene og den ekstra gode vinen gjør det mer greit.

De siste årene har måten vi snakker om alkohol på endret seg markant. Selv om de fleste av oss fortsatt har mange lørdager der vi heller i oss mengder som ville fått italienere til å rynke på nesen, insisterer vi på at vi ikke er ute etter rusen. I stedet snakker vi ivrig om smaken. Vi har lest vinanmeldelser og lært hva vi skal lukte og smake etter. Vi bruker lang tid på å velge den perfekte drikkemenyen til hagefesten og grillkvelden. Vi vet hvilke druer og hvilket distrikt som gjemmer seg bak glasset på balkongen, og vi har kjøpt ølen vi serverer på bryggen fra et lokalt mikrobryggeri.

Det er ingen tvil om at alkohol er blitt en identitetsmarkør. Du er ikke lenger bare det du spiser, du er også det du drikker og det du serverer. Kanskje særlig i de delene av samfunnet som har råd til det. I en slik setting er det lett å glemme at alkohol ikke bare er kultur. Det er også et rusmiddel. Som får konsekvenser både for den som drikker, og de som står rundt.

Folkehelseinstituttet anslår at 90.000 har minst én forelder som har misbrukt alkohol det siste året. Dette tilsvarer 8,3 prosent av alle barn under 18 år. I tillegg finnes det mange flere som har opplevd at det var ubehagelig at foreldrene drakk mye alkohol, uten at foreldrene rent objektivt oppfyller kriteriene for å ha et diagnostiserbart alkoholmisbruk.

Mange av oss glemmer å se på oss selv og vårt eget forbruk. For man trenger ikke drikke seg overstadig beruset for at barn skal merke forskjellen og bli utrygge. Det gjelder ikke bare «de andre».

Vi får ofte høre at «det må da være greit å ta seg et glass vin til maten». Og det kan vi være enige i. Det er når det ene glasset blir til tre man bør tenke seg nøye om. For de effektene av alkohol som vi voksne kanskje tenker er positive, kan for barna oppleves ubehagelige. Når vi hever stemmen, er litt tettere på eller ler litt høyere, tenker vi kanskje at vi bare har det ekstra hyggelig. For barna kan dette oppleves ekkelt og ubehagelig. De ønsker seg foreldre som oppfører seg som de pleier, også når de drikker alkohol.

For barna spiller det ingen rolle at ølen er spesialimportert, eller at du sier noen kloke ord om stikkelsbær og garvesyre før du fyller opp vinglasset på nytt. Barn bryr seg bare om en ting: Kommer du til å drikke så mye at du forandrer deg?

Tenk over hvor mye du drikker i sommer, og vis barna at vinkultur også er å stoppe i tide. Det hjelper lite å snakke som en italiener hvis du drikker som en viking.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.