Civita-jurist Torstein Ulserød hevder i innlegg i DN 7. februar at jeg kommer med «grove og usanne» anklager, fordi jeg skriver at Civita de siste årene har benektet, skjønnmalt og bagatellisert utviklingen i arbeidslivet.

I 2010 skrev Civita-filosof Lars Fr. Svendsen en kronikk under overskriften «Brutaliseringsmyten,» der han hevdet at det vanskelig kunne «beskrives som annet enn kunnskapsløst eller direkte uredelig» å hevde at arbeidslivet i Norge ble brutalisert.

To år senere ga hans kollega Mathilde Fasting ut rapporten «Sosial jumping», der hovedkonklusjonen var at de mest effektive tiltakene mot sosial dumping burde avskaffes, blant annet fordi det hadde en «tendens til å beskytte dem som allerede er i arbeid». I tillegg burde arbeidsmiljøloven dereguleres slik at man fikk flere midlertidige ansettelser. Som sagt så gjort – av den borgerlige regjeringen.

Fastings kollega Marius Doksheim hevdet på sin side at han hadde «avslørt» venstresidas reelle motiver i kampen mot sosial dumping: At det er «en kamp mot konkurranse fra arbeidere som er villige til å arbeide for mindre enn det norske arbeidstagere stort sett er». Han mente rapporten viste behovet for å «finne en ny balanse» i debatten om sosial dumping, med oppmuntring «til konkurranse og omstilling.»

Rapporten ble imøtegått av forskere fra Fafo og Frischsenteret, som pekte på at polske menn hadde hatt en lavere inntektsvekst og et langt lavere lønnsnivå enn norske menn i samme aldersgruppe. I en omfattende kartlegging av polske arbeidsinnvandreres livsvilkår, dokumenterte Fafo også at selv etter tre års botid hadde færre enn én av fire fått fast jobb i norsk firma.

De faktiske eksemplene vi har på «sosial jumping» er for øvrig et resultat nettopp av tiltakene mot sosial dumping som høyrepartiene og Civita har vært imot.

Civita-økonom Villemann Vinje hevdet i et avisoppslag i Finansavisen i 2014 at det var en «fordel både for Europa og Norge» at lavlønnskonkurranse presset ut norske håndverkere. Det gjorde det mulig for polske håndverkere å skaffe seg et bedre utkomme i Norge, samtidig som nordmenn fikk billigere håndverkertjenester.

Han forklarte: «De individuelle historiene kan selvsagt være sørgelige. Jeg forstår godt at det oppleves trist og hardt å bli utkonkurrert, men det er nå en gang slik vi skaper økonomisk vekst. Sentralborddamer kobler ikke lenger telefonsamtaler, takk og pris for det. Noe eller noen gjør arbeidet ditt billigere eller overflødig, du må finne på noe annet, og på sikt vinner vi alle på det».

Dette er en mildt sagt dårlig forståelse av samfunnsøkonomi. Når lønningene blir lave nok, slutter bedriftene å investere i arbeidsbesparende teknologi og andre produktivitetsfremmende tiltak.

I byggebransjen er konsekvensene åpenbare: I fjor meldte SSB at produktiviteten i bygg- og anleggsnæringen har falt med ti prosent siden år 2000. I den samme perioden økte produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge med 30 prosent.

Kanskje Civita burde begynne å bekymre seg litt for dette, og for hva det betyr for velferdsstatens bærekraft?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Ingeborg Volan: Derfor har Facebook satt opp et telt midt i Oslo
02:54
Publisert: