Er det hr-avdelingene som skal bli den nye oljen, spør NHOs Nina Melsom i DN 16. januar. Bakgrunnen er regjeringens forslag om å styrke ansattes rettigheter i konsern. Det er en oppfølging av Fougner-utvalgets NOU – Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv.

Trude Tinnlund
Trude Tinnlund (Foto: Privat)

Hele 1,5 millioner arbeidstagere jobber i dag i et konsern. En konsekvens av slik konsernorganisering er at avgjørelser med betydning for mange ansatte kan tas i et annet selskap enn i det selskapet som formelt sett er arbeidsgiver. Det regjeringen gjør, er å gi arbeidsgivere plikt til å undersøke og tilby ansatte ledige, passende stillinger i hele konsernet ved nedbemanning.

Det er dette Nina Melsom reagerer på. Hun støtter seg på Ståle Kyllingstad i IKM-konsernet, som mener regjeringen påfører dem en massiv arbeidsbyrde. Kristin Skogen Lund i Schibsted stiller lignende spørsmål. Hun mener en slik foreslått utvidelse av arbeidsgiveransvaret vil slå klart negativt ut for et konsern som Schibsted, med en rekke selskaper og merkevarer med svært ulik virksomhet.

Melsom bruker de to konsernene som eksempler og hevder de vil bli nødt til å bruke mye kapasitet og omfattende undersøkelser på å sjekke ut om selskapene har relevante stillinger for de overtallige andre steder i konsernet. Forslagene vil gjøre nødvendige omstillinger vanskeligere og skape unødvendig merarbeid i allerede krevende tider, skriver hun.

LO mener Melsom skaper problemer som ikke finnes.

For å bruke Schibsted og IKM som eksempel. Begge konsernene har en oversikt over ledige stillinger i de ulike virksomhetene. Det ligger to klikk unna, på konsernenes hjemmesider. I skrivende stund er det for eksempel 113 ledige stillinger i Schibsted.

Det Melsom snubler i, er jo at det er ikke meningen at en journalist i Aftenposten i Oslo skal ha fortrinnsrett på en jobb som controller i Bilbasen i Århus eller som merkevarekonsulent i Blocket i Stockholm. Men hvis det er en ledig stilling som journalist i VG, bør vedkommende kunne vurderes for den.

Det må faktisk være slik at når man tar beslutninger på vegne av andres liv, så skal det koste litt. Omstilling er ikke bare et ord. Det får konsekvenser for hverdagen til folk. Et ekstra klikk på hjemmesiden til konsernet, det krever ikke mye, Melsom, Kyllingstad og Skogen Lund.

Dette er dessuten en praksis som følges i mange konsern i dag, og hovedavtalen mellom LO og NHO inneholder lignende bestemmelser. Det fungerer godt i dag, og vil fungere godt i fremtiden også.

Så til spørsmålet Melsom stiller, om hr-avdelingene er den nye oljen. Det er ikke oljen som er vår viktigste ressurs. Det er folk. Arbeidskraft – det vi skaper med huet og henda våre – er den viktigste verdien vi har. Det er jo ikke Oljefondet som skal finansiere framtidas velferd. Det er vi.

Da bør det være en selvfølge å forvalte de verdiene som ligger i arbeidskraften, godt.

Jeg tror Melsom er enig med meg i at en god forvaltning av arbeidskraften vår er noe som vil gagne oss alle. Det inkluderer å bruke litt ekstra tid på de ansatte man må kvitte seg med.

«Å kunne omstille seg raskt er et konkurransefortrinn Norge har – og som må bevares,» skriver Melsom. Jeg er helt enig – og tenk hvor greit det er om selskaper ett sted i Schibsted- eller IKM-konsernet kan få tilbud om overflødige ansatte.

Hvor mye raskere vil ikke omstillingen gå da?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.