DN skrev 4. juni om «Kristin» som opplevde å bli presset til å takke nei til en jobb etter at hun fortalte kommende arbeidsgiver at hun var gravid.

«Kristin» vurderte å kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, men sier hun ikke vet « … helt hva hun ble utsatt for – det føltes vagt og håndfast på én og samme tid. En tydelig beskjed om at de ikke ønsket å ansette en gravid kvinne, selv om det aldri ble sagt direkte».

Sitatet viser at spørsmål knyttet til diskriminering og negativ forskjellsbehandling av gravide og permisjonstakere i arbeidslivet er komplekse, og svarene ofte uklare. Med utgangspunkt i vårt arbeid med Arbeidsforskningsinstituttets rapport «Diskriminering av foreldre i arbeidslivet – forekomst av og erfaringer med negativ forskjellsbehandling», vil vi peke på noen klare utfordringer knyttet til lovregulering av feltet.

Våre funn viser at forekomsten av negativ forskjellsbehandling blant foreldre i stor grad er uendret fra 2014. I DN-artikkelen påpeker Likestillings- og diskrimineringsombudet at « … det er litt overraskende, for siden spørreundersøkelsen i 2014 har vi fått en skjerping i lovteksten når det gjelder reglene om å diskriminere gravide».

Cathrine Egeland
Cathrine Egeland

Samtidig som diskrimineringsvernet er sterkt, må arbeidsgiver ha lagt avgjørende vekt på graviditeten/permisjonen for at forskjellsbehandlingen regnes som diskriminering i lovens forstand. Vi finner imidlertid at det ofte kun er vage sammenhenger mellom graviditet/permisjon, og negative konsekvenser den enkelte arbeidstager opplever.

Hvordan vet man egentlig at negativ behandling av en gravid jobbsøker under et jobbintervju skyldes at arbeidsgiver er negativ til gravide ansatte?

For arbeidsgiver er gjerne all form for fravær og nedsatt arbeidsevne negativt for virksomheten – uavhengig av om fraværet eller den nedsatte arbeidsevnen skyldes graviditet. Det er rett og slett vanskelig å avgjøre om negativ forskjellsbehandling skyldes graviditet, og dermed er diskriminering.

Eirin Pedersen
Eirin Pedersen

Samtidig kan det for arbeidstageren oppleves som at forskjellsbehandlingen nettopp skyldes graviditeten.

Det er nødvendig å spørre om det som skjer, faktisk er diskriminering i lovens forstand, og hvilken nytte diskrimineringsbegrepet har for å forstå utfordringene foreldre møter i arbeidslivet.

Tanja Haraldsdottir Nordberg
Tanja Haraldsdottir Nordberg

På jobbintervju er det uttrykkelig forbudt å spørre jobbsøkere om de er gravide eller planlegger å få barn. Samtidig finner vi at ledere kan forvente at jobbsøkere selv forteller om dette, som et uttrykk for tillit til en mulig arbeidsgiver, og for å vise forståelse for arbeidsgivers behov i rekrutteringsprosessen. Å ikke fortelle om graviditet kan av ledere tolkes som et tillitsbrudd, og i verste fall ødelegge arbeidsforholdet før det er begynt.

Hvordan skal diskrimineringsvernet beskytte arbeidstagere her? De er ikke blitt spurt om graviditet, men har likevel opplevd negativ forskjellsbehandling grunnet graviditeten.

Studien vår viser at de fleste negative opplevelsene som gravide og permisjonstakere har i arbeidslivet, befinner seg i gråsonen mellom ulovlig forskjellsbehandling og likebehandling. Det er dermed en utfordring at vi ikke har et system som kan håndtere negative opplevelser uten en klar årsakssammenheng.

… de fleste negative opplevelsene som gravide og permisjonstakere har i arbeidslivet, befinner seg i gråsonen

Lovregulering i arbeidslivet er helt nødvendig, og loven er viktig for å løfte diskriminering som kollektivt anliggende, men når det gjelder negativ forskjellsbehandling av gravide og foreldrepermisjonstakere, fører rettsliggjøring til at nettopp det rettslige spørsmålet blir overordnet. Dette kan tilsløre underliggende problemer, og individualisere løsninger som kanskje heller kunne blitt løftet og løst gjennom andre, gjerne politiske, virkemidler.

Forskjellsbehandling av gravide og permisjonstakere forklares gjerne med strukturelle forhold, som fremstår som naturgitte og vanskelige å løse, og som primært rammer kvinner. Dette kan dreie seg om stramme budsjetter eller turnuskabaler som skal gå opp. Det er vanskelig å løse slike strukturelle problemer gjennom lovverk og juridiske virkemidler.

Negativ forskjellsbehandling av gravide og permisjonstakere er et vedvarende problem i norsk arbeidsliv. Ved å gjøre det til et juridisk problem og et spørsmål om diskriminering, tilsløres utgangspunktet for forskjellsbehandlingen.

Samtidig vil juridiske virkemidler i liten grad forhindre at jobben med å bære frem nye samfunnsborgere kan skade kvinners arbeidsvilkår og muligheter for karriere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.