Koronasituasjonen har lært oss å arbeide fra hjemmekontor. Selv om mange savner det fysiske møtet med kolleger, er det ikke vanskelig å få øye på fordelene med å jobbe hjemmefra. Tiden vi sparer på å ikke pendle til jobb, eller reise med fly for å gjennomføre et timelangt møte, er en befrielse både for arbeidstager og for familien, og det kan lede til produktivitetsøkning.

Den utbredte bruken av hjemmekontor og erfaringen om at dette fungerer, åpner for helt nye muligheter for et Norge anno 2020. Med god digital infrastruktur som allerede er godt utbygd i Norge og som er i rask utvikling, kan vi organisere samfunnet vårt smart og skape innovative samfunnsløsninger, der 5G-nettet blir et vannskille for datadrevet innovasjon og teknologisk utvikling.

Når det er mulig å spise lunsj på video med kolleger fra Bærum, Grünerløkka og Lillestrøm, så er det ingenting i veien for å inkludere folk fra Berlevåg, Gjøvik eller Lillehammer.

Tanken om at alle ansatte i en organisasjon må møtes på et stort fysisk kontor ble etablert under den industrielle revolusjonen men er nå rett og slett avleggs – mener Stanford-økonomen Nicholas A. Bloom. I Norge forteller Nils Brede Moe i Sintef at de har studert virtuelle team som fungerer vel så godt som team som er samlokalisert.

Nicholas A. Bloom fant i 2017 en 13 prosent økning i produktivitet hos mennesker som jobbet fra hjemmekontor og en 50 prosent reduksjon i oppsigelser.

Vi to som skriver dette har valgt å bosette oss i Nord-Norge. Det er mange gode grunner til å bo her: Vi har gangavstand til turmål i verdensklasse og vi kan dra på havet og fiske skrei etter jobb. Våre barn kan boltre seg i fritidsaktiviteter i sykkelavstand fra hjemmet. Vi puster inn ren luft og er en del av et passelig stort lokalsamfunn.

Det er altså mange gode grunner til å bo her, men karrieremuligheter er vanligvis ikke en av dem.

Private bedrifter har praktisert hjemmekontor i mange år allerede. De har innsett at dyktige folk finnes ulike steder i landet og at fordelen ved å la dem jobbe der de ønsker å bo, er større enn ulempen. En dyktig ansatt som har fått god opplæring i bedriften, har stor verdi. Ved å la de ansatte få bo der de selv ønsker, kan bedriften finne de aller beste folkene og perspektivene.

Nå ønsker vi å utfordre staten til å vurdere denne muligheten.

Statlige institusjoner, som departementer og direktorater, tilbyr spennende arbeidsplasser for folk med høy utdannelse. Slik det er i dag, er de fleste arbeidsplassene i sentraladministrasjonen plassert i Oslo-området, mens noen direktorater er flyttet ut til mellomstore norske byer. Disse store arbeidsplassene er i seg selv en grunn til at mange velger å bosette seg i tette byområder, i stedet for i distriktet.

I regjeringens «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon» fra november 2019 er et av formålene ei fordeling av statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet».

Ved å åpne opp for at statsansatte kontorarbeidere kan bo der de vil, åpnes nye karrieremuligheter i distriktene. For arbeidsgiver, et departement eller direktorat, vil dette gi et tilfang av impulser fra hele landet og vil sannsynligvis bidra til bedre beslutninger bygd på dyp regional innsikt.

Et slikt grep vil være god distriktspolitikk og god storbypolitikk. «Regional utvikling og synergieffekter», en studie fra UiT publisert på Kunnskapsbanken for Nord-Norge, viser også at tilgangen på vanlige jobber og kompetansejobber forsterker hverandre gjensidig og skaper en synergieffekt som er viktig for bærekraftig regional utvikling.

Mange distriktsområder strever med synkende folketall, og opplever at unge mennesker som ønsker å komme tilbake til stedet etter endt utdannelse, ikke finner jobb.

Kjersti Eline T. Busch
Kjersti Eline T. Busch (Foto: privat)

For Oslo-området er utfordringen den motsatte. Byen har vært en av Europas raskest voksende hovedsteder og jobber hardt for å tilpasse seg den økte befolkningen. Byen er blitt stor, og mange må bosette seg langt fra arbeidsstedet og bruker dermed både tid, penger og klimagassutslipp på å komme seg til og fra jobb.

Audhild Dahlstrøm
Audhild Dahlstrøm

For den enkelte arbeidstager og for familier vil en fleksibel statlig arbeidsgiver åpne helt nye muligheter. Om du jobber i et direktorat og ønsker å bo i Lofoten, kan du ta jobben med deg. Og om din partner får en jobb i Hardanger, kan du bli med på lasset uten at familien taper inntekt.

Vi tror at Norge er modent for at staten åpner opp for at kontoransatte kan bo der de vil og vi tror at dette vil kunne gi dypere kunnskapsforankring, større mangfold som kan lede til nyskapning, og ikke minst gi distriktene spennende karrieremuligheter, storbyene et pusterom og den enkelte en helt ny frihet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.