I tiåret rundt årtusenskiftet ble arbeidsmarkedet i Norge og andre industrialiserte land mer polarisert. Etter en lengre periode med topptung vekst og økende kompetansekrav, så vi en uthuling på midten av arbeidsmarkedet. Veksten var fortsatt stor i de høyest lønnede yrkene, samtidig som andelen som jobbet i de lavest lønnede yrkene også økte.

Andelen arbeidstagere på midten av lønnsstigen ble mindre.

Symbolet på denne polariseringen var en U: Om du laget en figur over veksten i andelen sysselsatte i Norge, pekte den oppover for de høyest og lavest lønnede yrkene og nedover på midten.

Nå har vi analysert tallene for perioden 2004-2018, for å se om denne utviklingen har fortsatt. Det har den ikke. Tallene viser at U-en igjen er blitt til en topptung J, hvor veksten i sysselsetting i størst grad skjer blant de best betalte yrkene.

Den teknologiske utviklingen var en viktig årsak til polarisering i arbeidsmarkedet fra 1990-tallet. Automatisering og digitalisering tok over mange arbeidsoppgaver og reduserte antallet rutinejobber i middelklassen. Dette gjaldt særlig for kontoryrker og administrasjon, men også for typiske industriarbeideryrker.

Samtidig var mange arbeidsoppgaver som ikke lett kan automatiseres, i vekst – for eksempel oppgaver som krever problemløsning, intuisjon, overtalelse og kreativitet. Dette er viktige ferdigheter i profesjonsyrker med lang utdannelse som jus, medisin, realfag og ledelse.

Blant lavtlønte var det vekst i manuelle yrker som krever personlig tilstedeværelse og kommunikasjon, som servering, omsorgsoppgaver og personlig tjenesteyting. Disse oppgavene kan heller ikke lett automatiseres.

Uthulingen på midten av arbeidsmarkedet skapte bekymring blant flere. En slik utvikling betyr økende forskjeller og kan redusere den sosiale mobiliteten i samfunnet, som ofte skjer ved at personer i lavinntektsgrupper avanserer til midten av lønnsfordelingen.

Våre nye analyser, som er publisert med åpen tilgang i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet», omfatter alle lønnstagere i alderen 20–65 år i perioden 2004–2018. Resultatene viser altså at årtusenskiftets U nå ligner mer på en J.

Veksten i sysselsetting er størst på toppen av lønnsstigen, hvor blant annet realister og sivilingeniører har opplevd en særlig stor vekst i etterspørselen.

Lavlønnsyrkenes andel av de sysselsatte i Norge har falt i perioden.

Ikke overraskende speiles denne utviklingen også i lønnsstatistikken. Lønnsforskjellen mellom toppen og bunnen av arbeidsmarkedet økte med mer enn ti prosent i perioden. I høylønnsyrkene øker altså både relativ sysselsetting og lønn. I de lavest lønnede yrkene er den relative sysselsettingen mer flat, mens den relative lønnen går ned.

På midten av lønnsfordelingen fortsetter den negative trenden for kontoryrker som sekretærer, økonomimedarbeidere og lagerfunksjonærer. Hvis denne yrkesgruppen skulle utgjort en like stor andel av de sysselsatte i Norge nå som i 2004, måtte de vært nesten 60.000 flere. Blant bygg- og anleggsarbeidere har det imidlertid vært en klar vekst.

Erling Barth
Erling Barth
Kjersti Misje Østbakken
Kjersti Misje Østbakken

I de lavest betalte yrkene har det vært økt etterspørsel i omsorgs- og restaurantyrker. Denne økningen er imidlertid ikke nok til å gjøre opp for det betydelige fallet i andelen av de sysselsatte i Norge som jobber som salgs- og butikkmedarbeidere.

Kvinner har tradisjonelt vært overrepresentert i bunnen av lønnsfordelingen. Våre analyser viser at kvinneandelen i denne gruppen nå har gått ned. Kvinner som gruppe har altså forbedret sin posisjon på arbeidsmarkedet. Samtidig har en økende andel av de lavtlønte fullført høyere utdannelse. Ansatte uten høyere utdannelse har dermed fått økt konkurranse om lavlønnsjobbene.

Kvinner som gruppe har altså forbedret sin posisjon på arbeidsmarkedet

Det er viktig å understreke at utviklingen fra 2004 til 2018 ikke er en rettlinjet trend. De største endringene i perioden vi har undersøkt, kom mellom 2004 og 2011, da blant annet finanskrisen fant sted. I de påfølgende årene frem mot 2018 økte lavlønnsyrkenes andel igjen, selv om veksten etter finanskrisen ikke gjorde opp for fallet i de foregående årene.

I 2020 og 2021 har imidlertid koronapandemien ført til et kraftig fall i etterspørselen etter arbeidskraft. Antallet utlyste stillinger med lavere kompetansekrav har falt mye. Utlysninger av ledige stillinger som krever høy utdannelse har etter hvert beveget seg mot et mer normalt nivå. Trolig ser derfor endringene i det norske arbeidsmarkedet fortsatt ut som en topptung J snarere enn som en polariserende U.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.