Margrethe Meder, NHOs juridiske direktør, sier i sitt svar «Har vi lest samme dom?» i DN 6. mars til mitt innlegg om Skanska-saken at dommen fremstilles som en seier for ansiennitetsprinsippet. Når spørsmålet ble prøvd på en ny arena, i Høyesterett, var LOs ambisjon at ansiennitetsprinsippet, slik det er forstått og definert av Arbeidsretten, ikke ble svekket ved Høyesteretts dom.

Det er derfor gledelig å konstatere at LO og NHO er enige om, for å låne Meders ord, at dommen ikke er nyskapende, og at ansiennitetsprinsippet består uendret. Enigheten mellom LO og NHO på dette punkt rydder unna rettslig usikkerhet om dommen, noe som er svært viktig med tanke på fremtidige nedbemanningsprosesser.

LO er enig i at dommen presiserer hva det betyr at ansiennitet er utgangspunktet for nedbemanning. Det er heller ikke, slik Meder antyder, «helt uvesentlig». På dette punkt avklarer dommen at ansiennitet ikke er ett av flere momenter som skal vektlegges, slik NHO anførte for Høyesterett (se avsnitt 16 i dommen), og det vil for eksempel være en grov feil hvis ansiennitet kun inngår i en sluttkontroll.

Høyesterett fastslår i avsnitt 45 at «det er arbeidsgivers fravikelse av ansiennitetsprinsippet som krever saklig grunn. Ansiennitetsprinsippet er derfor gitt en særstilling … » (min utheving).

Høyesterett fastslår også at ansiennitetsprinsippet er «utgangspunktet» og at «vurderingen må med andre ord begynne der».

Klarere kan det ikke sies.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.