I replikk tirsdag til mitt innlegg i DN 28. januar erkjenner professor Ole Gjems-Onstad at menneskerettighetene allerede verner streikeretten. Det var ett av mine poenger. Gjems-Onstad vil likevel ikke gå inn på hva det innebærer. Han er ensidig opptatt av LOs og Aps forslag om ILOs kjernekonvensjoner. Det er sørgelig, mener han, at «LO og Ap vil gjøre det enda mer komplisert og uoversiktlig».

Mitt andre poeng var ganske enkelt: Det kompliserte og uoversiktlige er der allerede, som en del av norsk rett. I motsetning til hva Gjems-Onstad vil ha det til, har jeg lest Arnesen og Ellingsens utredning. For en som kjenner feltet, er det ikke noe vesentlig nytt i den. Det kan derimot være en innvending mot utredningen at den ikke stiller spørsmål om det vil innebære noen endring av betydning for streikerettens del om ILOs konvensjoner – her er det snakk om konvensjon nr. 87 – blir tatt inn i menneskerettsloven.

Et tredje poeng fra min side får da være at det er det liten grunn til å tro, gitt Høyesteretts praksis på dette området.

Det som først og fremst vil ha betydning, er en mulig utvikling i EU-domstolens rettspraksis. Den slår som kjent inn i EØS-retten. Rettskildegrunnlaget i EU-retten har endret seg og er i stadig utvikling. Hvilken vei det vil gå videre, er et større tema som stadig diskuteres i internasjonal faglitteratur. Noe sikkert svar er det ennå ingen som tør gi.

Om menneskerettighetsvernet av streikeretten er «utmerket» eller ikke, er et annet spørsmål. Det har jeg ikke sagt noe om i mitt innlegg 28. januar. Den som leser innlegget, vil se det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.