De mange permitteringene det siste året har gitt oss en stresstest av den norske permitteringsordningen. Konklusjonen er klar: Regelverket er for uklart, og arbeidstagernes interesser er ikke tilstrekkelig ivaretatt.

Farah Ali
Farah Ali

Det er behov for lovregulering som sikrer klarere regler og bedre vern, først og fremst for arbeidstagere i uorganiserte virksomheter.

Regler om vilkår og fremgangsmåte ved permittering er ikke lovfestet, men basert på sedvanerett, utviklet med utgangspunkt tariffavtalenes permitteringsregler.

Det følger av rettspraksis at LO-NHO-avtalens permitteringsregler skal følges utenfor tariffregulert område «så langt de passer».

Veiledning om tolkning av tariffavtalens permitteringsbestemmelser er ikke lett tilgjengelig for uorganiserte arbeidsgivere. Det heller ikke lett å avgjøre hvilke av avtalens bestemmelser som «passer».

Under pandemien har vi sett mange misforståelser av sentrale permitteringsregler.

Flere arbeidsgivere ga permitteringsvarsel til samtlige ansatte. Først senere ble det gjennomført utvelgelse av dem som faktisk skulle permitteres. Slike betingede permitteringsvarsler er bare tillatt i forbindelse med streik.

Mange av våre medlemmer rapporterte om at iverksettelse av varslet permittering stadig ble utsatt slik at man over lang tid sto i fare for å bli permittert med umiddelbar virkning. Dette er også en form for betinget permittering som er klart ulovlig.

Under pandemien valgte mange arbeidsgivere å permittere i større utstrekning enn arbeidsmengden skulle tilsi, for så å benytte permitterte arbeidstagere som fleksibel arbeidskraft.

Enkelte permitterte har fått beskjed om å selv avgjøre behovet for arbeidsinnsats. Andre er blitt innkalt regelmessig for å utføre arbeid i permitteringsperioden.

Regelverket åpner for at permitterte arbeidstagere i en viss utstrekning kan kalles tilbake for å utføre arbeid, men denne adgangen er blitt strukket for langt.

Permitterte arbeidstagere bør ikke kunne benyttes som tilkallingshjelp. Praksisen skaper en uoversiktlig situasjon for de berørte og sperrer for muligheten til alternativ sysselsetting og inntekt i permitteringsperioden.

Under pandemien mistet flere av våre permitterte medlemmer retten til dagpenger når de sa opp selv for å gå over i ny jobb. Flere ulike NAV-kontor har feilaktig lagt til grunn at permitteringen opphørte fra oppsigelsestidspunkt og stoppet derfor dagpengeutbetalingene.

Nav var ikke klar over at permitterende arbeidsgiver kan velge om og i hvilken utstrekning en arbeidstager som har sagt opp selv skal tas tilbake i jobb i oppsigelsestiden. Arbeidstagere som ikke fikk mulighet til å arbeide i oppsigelsestiden ble stående helt uten inntekt.

Kirsten Rydne
Kirsten Rydne

I tariffbundne virksomheter bidrar de tillitsvalgte til å sikre forsvarlig forberedelse og gjennomføring av permitteringer.

Dette apparatet mangler i de fleste uorganiserte virksomheter. Etter å ha fulgt mange uryddige permitteringsprosesser, ser vi behov for regler som sikrer forsvarlig saksbehandling ved permittering utenfor tariffregulert område.

Permittering er et radikalt inngrep i arbeidstagernes stillingsvern som må forutsette klare vilkår, klare regler om rett til dagpenger og strenge krav til forsvarlig fremgangsmåte.

Ferske erfaringer gir oss et godt grunnlag for evaluering av permitteringsreglenes styrker og svakheter. Tiden er derfor inne til å iverksette regjeringens uttalte målsetning om lovfesting av permitteringsregler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.