DN Magasinet skrev 26. oktober om Carrie Grace, som i et åpent brev i januar i fjor leverte sin oppsigelse i protest. Hun hadde oppdaget at hun tjente halvparten av det hennes mannlige kollega med tilsvarende ansvar gjorde.

I artikkelen utdypes lønnsgapet mellom kvinner og menn. Selv bet jeg meg merke i følgende sitat:

«Mangel på informasjon er et stort problem. Hvis vi ikke vet hva kollegene tjener og hvorfor, så kan man ikke sammenligne. Her må tabuer til livs og fakta frem i lyset.»

Jeg mener at en åpen lønnspolicy – altså en selskapspolicy om at alle har tilgang til å se alles lønn – kanskje er den beste starten på hvordan man kan fjerne lønnsgapet.

Vi vet at dagens standard – hemmelighold – forsterker og muliggjør diskriminering, bevisst eller ubevisst. Vi vet at ledere tar bedre beslutninger når åpenhet gjør at man også må forsvare de samme beslutningene.

Gjennom likestillingslovens §32 gis arbeidstagere i Norge som mener seg diskriminert, rett til innsyn i andre ansattes lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn. Samtidig gjør hemmelighold av lønn det vanskeligere for ansatte å både vite og å vise hvordan de selv er ofre for diskriminering.

Dette mener jeg taler for at arbeidsgivere bør være modigere og vise større åpenhet om lønn.

Lønnsgapet er selvfølgelig et komplekst og sammensatt fenomen, og jeg skal ikke forsøke meg på en forenklet forklaring. Personlig tror jeg lønnsgapet sjelden kommer av systematiske og bevisste angrep på kvinner eller andre grupper, men trolig oppstår gjennom en lang rekke underbevisste oppfatninger og grep.

Blir for eksempel likestillingsloven §33 overholdt? Altså at personer i foreldrepermisjon skal behandles likt som andre – også med tanke på lønnsforhøyelse og forfremmelser? Kvinner har i snitt lengre foreldrepermisjoner enn menn og er mer utsatt dersom lovverket ikke følges - om enn ubevisst.

Vi vet at kvinner som ber om lønnsforhøyelse, blir dårligere likt enn menn som gjør det samme, og de har heller ikke like høy sannsynlighet for å få det samme påslaget. Universums undersøkelse fra 2018 viser også at nye mannlige ingeniører venter seg ti prosent høyere lønn enn de kvinnelige.

Disse og mange flere små, ubevisste handlinger påvirker lønn over tid - uavhengig om de er rettet mot kjønn, religion, etnisitet eller annet.

Det ironiske er at de som stiller seg mest uforstående til at de har slike ubevisste fordommer, også er de som diskriminerer mest.

En studie gjort av forskere ved Universitetet i Exeter viste at 44 prosent av deltagerne mente kjønnsdiskriminering ikke lenger var relevant:

  • I studien skulle arbeidsgivere evaluere veterinærer for ansettelse: «Mark» og «Elizabeth», eksakt like profiler hvor bare navnet var forskjellig.
  • De 44 prosentene som mente kjønnsdiskriminering ikke lenger var et problem, tilbød ikke bare «Mark» langt høyere lønn enn identiske «Elizabeth», de betraktet ham også som mer kompetent.
  • Arbeidsgivere er med andre ord ofte ikke oppmerksomme på problemstillingen – nettopp siden det er slik ubevisste oppfatninger, forutinntatthet og fordommer opptrer.

Flere land har allerede innført lovverk for å tvinge arbeidsgiverne i denne retningen. Fra i fjor av er det på Island ulovlig å betale en mann høyere lønn enn en kvinne som har den samme jobben. Islendingene håper at loven skal fjerne lønnsforskjeller mellom kjønn i løpet av neste år, ifølge SVT.

Det er i tråd med forskning fra USA som viser hvordan lønnsgapet ble redusert i stater som innførte lovverk mot hemmelighold av lønn.

I Norge er det som tidligere nevnt mulig å be om informasjon om andres lønn. Samtidig er poenget at det ofte først er når man ser på helheten, at man kan se hvordan små fordommer og fenomener fører til lønnsgap.

Som arbeidsgiver skjuler man strukturelle ulikheter med en drøss ulike forklaringer, og skjuler dem kanskje også for seg selv.

Mange liker ikke å snakke om lønn, men som Carre Gracie uttaler i intervjuet med DN: «Jo mer du snakker om det, jo lettere blir det».

Åpen lønn vil ikke løse problemet, men det er kanskje det vi trenger for å kunne starte arbeidet med å redusere lønnsgapet og i større grad fjerne ubevisste, strukturelle forskjeller mellom ansatte.

Med åpne lønnslister er det vanskeligere å skjule sannheten.

Om din arbeidsgiver ikke er villig til å gjøre jobben, så gjør den selv. La deg inspirere av Erica Baker fra Google, som opprettet et delt regneark for å dele lønninger. Send det til kolleger og be dem om å dele videre.

Slik kan alle bidra til å endre arbeidslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.