Har du som leder eller kollega noen gang tenkt at en av de andre på arbeidsplassen kanskje drikker for mye, men ikke sagt ifra? I så fall er du ikke alene. I en ny spørreundersøkelse blant 800 ledere i Norge, svarer 24 prosent at de har vært bekymret for at en ansatt drikker for mye alkohol.

Nær 40 prosent av dem har ikke snakket med den ansatte de er bekymret for. Undersøkelsen er utført av Respons Analyse på oppdrag fra Akan kompetansesenter.

Elisabeth Ege
Elisabeth Ege

Det kan være avgjørende at lederen tar bekymringssamtalen med en ansatt tidlig. Jo tidligere problematisk bruk blir håndtert, desto lettere er det å få til endring, til fordel for personen selv og for arbeidsplassen. Ved å vente øker man faren for redusert effektivitet, økt fravær, belastning for arbeidsmiljøet, sikkerheten og omdømmet.

Antall veiledningshenvendelser til Akan har økt de siste årene. I 2019 økte antallet med 53 prosent, og i 2020 med 14 prosent.

Økningen kommer først og fremst fra ledere og hr, som også er den største gruppen som kontakter Akan for veiledning. Den typiske henvendelsen handler om bekymring for en ansatt og hvordan leder skal håndtere bekymringen.

Majoriteten av bekymringene handler om alkohol, men også om problematisk bruk av narkotika, legemidler og spill.

Det kan være flere grunner til at ledere ikke tar den avgjørende bekymringssamtalen, selv om man vet den er viktig.

Et ønske om å unngå ubehagelige situasjoner, redsel for å ta feil og å ødelegge en god relasjon, frykten for reaksjonene som vil komme. Undersøkelsen viser imidlertid at hele 39 prosent av lederne som har tatt bekymringssamtalen, ble møtt med takknemlighet fra den ansatte.

Kun 17 prosent svarte at den ansatte ble sint.

Når noen reagerer med sinne, kan det henge sammen med frykt. 31 prosent av lederne svarte at den ansatte ble redd for konsekvenser på jobben. Ansatte blir med andre ord mer takknemlige enn sinte. De fleste av oss liker bedre å bli sett enn oversett.

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet alene koster norsk arbeidsliv minst 1,1 milliarder kroner årlig. Det viser en beregning Samfunnsøkonomisk analyse utførte på oppdrag for Akan i 2018 basert på tall fra Folkehelseinstituttet.

Høyt alkoholforbruk kan med andre ord være dyrt og lite effektivt.

Vi opplever relativt høy etterspørsel etter mer kunnskap om hvordan gjennomføre bekymringssamtaler. Essensen i vår anbefaling er:

  • Senk ambisjonene. Hensikten er å formidle din bekymring, ikke få en innrømmelse.
  • Fortell konkret hva som gjør deg bekymret. Bruk fakta og egne observasjoner.
  • Avtal alltid en ny samtale.

Husk at din oppgave er ikke er å identifisere et problem eller stille diagnose, men å reagere på endringer som fører til negative konsekvenser for arbeidet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.