Fedrekvoten er åpenbart viktig

Eva Grinde angriper i denne avis 19. februar at LO og NHO for at vi «har fint lite grunnlag for å hevde» at tredelt foreldrepermisjon gir bedre likestilling i arbeidslivet.

Ifølge Grinde finnes det lite forskning som påviser at økt pappakvote faktisk fører til bedre likestilling. Men man skal ikke ha drevet det særlig langt innen samfunnsvitenskapelig metode for å forstå at en slik entydig og klar sammenheng mellom en isolert årsak og en kompleks og sammensatt effekt som bedre likestilling, i beste fall er svært vanskelig å påvise.

Mødres og fedres tilpasning til barn og arbeid formes av mange forhold. De økonomiske betingelsene er åpenbart helt sentrale.

Økt fedrekvote har heller ikke kommet alene, men sammen med blant annet økt barnehageutbygging.

Som kjent handler kampen for likestilling om å forandre grunnleggende og seige strukturer. Hvis vi med to streker under svaret hadde kunnet påvise at en eller fem eller selv ti uker pappaperm, helt uavhengig av andre betingelser, hadde ført til grunnleggende og beviselige endringer for likestilling på kort sikt, så hadde det rett og slett vært ganske oppsiktsvekkende.

På den andre siden er det umulig å hevde at ikke norske kvinner og menn er mye mer likestilt i dag, enn de var for bare 10–20 år siden. Noen indikatorer på dette er:

• Deltidsandelen har gått mye raskere ned blant yngre kvinnelige arbeidstagere og blant mødre, enn blant alle kvinnelige arbeidstagere sett under ett. (SSB)
• Tidsbruksstudier viser at menn som var småbarnsfedre rundt 2010 bidrar mer til husarbeid og barneomsorg enn de som var småbarnsfedre rundt år 2000 (og vi venter i spenning på resultater fra neste tidsbruksundersøkelse som vi satser på gjennomføres i 2020).
• Analyser ved Institutt for samfunnsforskning som studerer likelønnsutviklingen fra 2002 til 2011, har funnet at den tidligere negative sammenhengen mellom antall barn og lønn for kvinner, fremdeles er tydelig for det første barnet og det tredje barnet. Men for kvinner som fikk to barn, var det i 2011 ikke lenger en slik negativ effekt. Tvert imot en positiv effekt, uten at man antagelig skal overdrive betydningen av dette isolerte forskningsresultatet heller.

Fra NHOs medlemsbedrifter, vet vi at økt fedrekvote betyr at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige arbeidstagere: Også menn må forventes å være borte fra jobb en stund, når de får barn.

Fra våre kvinnelige tillitsvalgte i LO vet vi at kampen for heltidsstilling og å kunne forsørge seg selv, er helt grunnleggende.

Norske fedre støtter opp om fedrekvoten – den har vist seg sterkt normdannende. At fedrekvoten har betydning bør det rett og slett være svært liten tvil om.

Nå er det viktig at politiske partier foran en kommende landsmøtesesong utviser både politisk lederskap og en viss utholdenhet. For en ting er sikkert: Likestilling kommer ikke av seg selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.