Likelønnsdagen ble markert i uken som gikk. Den markeres fordi kvinner fra denne dagen og ut året jobber gratis, slik flere medier har omtalt.
Også forbundslederne i de to LO-forbundene Fellesorganisasjonen og Fellesforbundet, Mimmi Kvisvik og Jørn Eggum, har engasjert seg i debatten. Det er bra at vi som har viktige roller i systemet for lønnsdannelse tenker gjennom hva vi kan gjøre for å bekjempe likelønnsgapet.
Da må vi ikke lukke øynene for hva som er den viktigste grunnen til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge: Kvinner med høyere utdannelse er i stor grad offentlig ansatt, mens menn med høyere utdannelse i større grad jobber i privat sektor og har høyere lønn.
Så hva kan vi gjøre?
Som forbundsleder i et LO-forbund fra privat sektor – Fellesforbundet – er Jørn Eggum en sentral aktør i frontfagsmodellen og naturlig nok en sterk forsvarer av frontfagsmodellen. Jeg mener også at frontfagsmodellen har fungert godt for norsk økonomi og bidratt til at konkurranseutsatt industri har klart seg godt.
Praktiseringen av modellen de senere årene har imidlertid gjort det mer krevende å opprettholde tilliten.
Det har sammenheng med at frontfagsrammen i de siste lønnsoppgjørene har vært anslått for lavt. Samtidig har arbeidsgivere i offentlig sektor forholdt seg til den lavt anslåtte rammen som om den var et tak istedenfor en norm.
Disse faktaene setter hele frontfagsmodellen i spill
De kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor med krav om høgskole og universitetsutdannelse, for eksempel sykepleiere, barnehagelærere og barnevernspedagoger, er mye dårligere lønnet enn sine mannlige kolleger i privat sektor.
I tillegg viser statistikk at lønnsveksten til lærerne har vært spesielt dårlig de siste 15 årene.
Dette rammer også de fleste av Fellesorganisasjonens medlemmer.
Disse faktaene setter hele frontfagsmodellen i spill.
Modellen gir rom for å prioritere grupper som over tid har tapt i lønnsutviklingen. Men når det motsatte skjer, mister store grupper tillit til modellen. Og når gruppene som taper, er kvinnedominerte yrkesgrupper, øker kjønnsforskjellene i inntekts-Norge.
Behovet for endring er skrikende. Både for å nå målet om likelønn og fordi utfordringene med å rekruttere og beholde for eksempel sykepleiere og lærere er kritiske.
Kan vi leve med en frontfagsmodell som hindrer likelønn blant kvinner og menn med samme utdannelseslengde, uavhengig av om de jobber i kvinnedominerte yrker eller ei?
Jeg mener nei.
Vi kan ikke løse likelønnsutfordringen uten at det gjennomføres et lønnsløft for offentlig ansatte med høyere utdannelse. For der er likelønnsutfordringen størst. Jeg regner med at flere ser at vi må justere kursen.
Skal vi bidra til å løse likelønnsutfordringen, må de relative lønninger for de kvinnedominerte utdannelsesgruppene heves, og frontfaget må praktiseres annerledes og mer i tråd med det som er utredet av eksperter over tid.
Så hva vil Fellesforbundet og Fellesorganisasjonen gjøre?
Jeg ser i alle fall tre ting som må bli bedre.
- Resultatet av forhandlingene i frontfaget må oppleves som en troverdig ramme.
- Store differanser mellom lønnsnivået i offentlig og privat sektor må utjevnes.
- Arbeidsgiverne i offentlig sektor må sikre at lønnsnivået og lønnsutviklingen i offentlig sektor brukes for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i velferdstjenestene.
En troverdig frontfagsramme må være normgivende istedenfor et tak. Det må sikres rom for å prioritere grupper som er krevende å rekruttere og beholde, og løfte grupper som er blitt hengende etter over tid.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.