De fleste har hatt en dårlig betalt jobb i løpet av livet. Det vanligste er kanskje deltidsjobben ved siden av studiene eller noen år etter videregående. De færreste av oss forblir likevel lavtlønte over lengre tid. Med fullført utdannelse og arbeidserfaring jobber det store flertallet arbeidstagere seg oppover i lønnshierarkiet og ser seg aldri tilbake.

Det gjelder ikke alle. En gruppe lønnstagere ender opp i en lavlønnssirkel, uten muligheter for å avansere lønnsmessig. De forblir «varig lavtlønte».

Elin Svarstad
Elin Svarstad

Fafo har i et forskningsprosjekt på oppdrag for LO undersøkt omfanget av gruppen «varig lavtlønte» i det norske arbeidsmarkedet.

Bjorn Dapi
Bjorn Dapi

«Lavlønn» er ikke et absolutt begrep, men defineres relativt til et valgt lønnsnivå. Definisjonen som brukes vil åpenbart påvirke omfanget av både lavtlønte og varig lavtlønte. I vår analyse benytter vi to ulike definisjoner av lavlønn.

Den ene lavlønnsgrensen er en timelønn på eller under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si 216 kroner i 2019. Etter denne definisjonen utgjorde de lavtlønte 23 prosent av lønnstagere i alderen 24–66 år i 2019. Hver tredje av disse var varig lavtlønte, totalt 180.000 personer.

Å være varig lavtlønt vil si en timelønn på eller under lavlønnsgrensen i minst tre av de siste fem årene, eventuelt i kombinasjon med å ikke ha hatt arbeid.

En alternativ og strengere lavlønnsdefinisjon er to tredjedeler av medianlønn. I 2019 ga det en lavlønnsgrense på 175 kroner per time. Den lavere grensen reduserer andelen lavtlønte i Norge til syv prosent, men også i denne lavlønnsgruppen er omtrent én av fem, eller 31.000 personer, varig lavtlønte.

Hva kjennetegner de varig lavtlønte?

Noen trekk går igjen. Generelt er kvinner noe overrepresentert. Det samme er lønnstagere med utenlandsk landbakgrunn. Nærmere bestemt er godt over halvparten av de varig lavtlønte født utenfor Norge.

Det er heller ikke slik at varig lavlønn rammer ungdom spesielt hardt. 68 prosent er over 30 år. Utdannelse har, ikke overraskende, stor betydning for hvor på lønnsskalaen du befinner deg. Blant de varig lavtlønte er de med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse, i overtall.

Åtte av ti varig lavtlønte jobber i privat sektor. Yrke har også stor betydning: Det er klart flest varig lavtlønte i salgs-, service- og omsorgsyrker, samt yrker uten krav til formell utdannelse.

I tillegg til å ha lav timelønn, er det også i overkant av 40 prosent som arbeider deltid, mot 26 prosent blant alle lønnstagere.

Det lønner seg å jobbe på en arbeidsplass som er omfattet av en tariffavtale. Av tallene går det frem at de varig lavtlønte i mindre grad er ansatt i tariffbundne virksomheter, sammenlignet med øvrige lønnstagere i privat sektor.

Vi har også undersøkt i hvilken grad varig lavtlønte er blitt hardere rammet enn andre grupper som følge av koronapandemien. I likhet med personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, finner vi at sannsynligheten for å miste jobben er høyere blant varig lavtlønte enn andre arbeidstagere. Dette er i samsvar med studier fra blant annet Frisch-senteret og SSB, som finner at grupper som stiller svakest på arbeidsmarkedet i utgangspunktet, også ble hardest rammet under koronakrisen.

Våre resultater tyder på at lav lønnsmobilitet også kan være en sårbarhetsfaktor i kriser.

Sammenlignet med andre land er lønnsforskjellene i det norske arbeidsmarkedet små. De lavest lønnede har et relativt høyt lønnsnivå, mens de høyeste lønningene ligger langt under hva som er vanlig i tilsvarende yrker i for eksempel USA. Den sammenpressede lønnsstrukturen tilskrives gjerne den norske modellen for lønnsdannelse, der frontfagsmodellen, sentraliserte lønnsforhandlinger og koordinering av lønnsforhandlingene, i form av et sofistikert tariffavtalesystem og sterke arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner, er viktige ingredienser.

Særlig bidrar de sentrale lønnsforhandlingene til at bedrifter som ikke evner å betale de avtalte lønnssatsene, ikke forblir levedyktige. Kun bedrifter som har råd til å ansette til den avtalte lønnen, overlever.

Den høye prisen på arbeidskraft har medført at det i Norge er få yrker med enkle arbeidsoppgaver og dermed lave krav til kvalifikasjoner. Likevel viser våre resultater at vi også i Norge har en gruppe personer som forblir fastlåst i en lavlønnsfelle.

Varig lavtlønte utgjør en betydelig andel av lavlønnsgruppen, noe som bør invitere til refleksjon hos partene i arbeidslivet. Gitt at man ønsker å gjøre noe med situasjonen, blir spørsmålet hva man ønsker å gjøre noe med: mangelen på lønnsmobilitet eller lavlønnsfenomenet i seg selv.

Det er to ulike problemstillinger, med potensielt ulike løsninger. Lønnsmobilitet er i stor grad knyttet til forflytning på tvers av yrker og næringer, mens lavlønn er mer knyttet til verdsetting av spesifikke jobber i noen deler av arbeidsmarkedet. Distinksjonen er viktig, og bør være langt fremme i bevisstheten til partene i møtet med lavlønnsfellen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.