Mange med et funksjonstap er i arbeid, men langt fra alle. Over 100.000 mennesker kan og vil jobbe, men når ikke frem på grunn av sin funksjonsnedsettelse (Bufdir, februar i år). Det er et etisk problem at de verdiene vi liker å smykke oss med som et likestilt samfunn – et godt trepartssamarbeid og like muligheter – ikke gjelder her.

Mildrid Haugrønning Søndbø
Mildrid Haugrønning Søndbø (Foto: Privat)

Fremkommelighet er ofte en forutsetning for muligheten til å ha et arbeidsforhold og delta i samfunnet på lik linje med andre. Begrepet universell utforming handler om at det ved nybygg eller rehabilitering skal legges en plan for å ta spesielle hensyn til personer med nedsatt bevegelsesmulighet, syn, hørsel eller kognitive evner. Dette er definert som krav, ikke annenhåndsløsninger i siste liten. Ifølge en Bufdir-rapport fra 2020 er det likevel fortsatt store mangler når det gjelder universell utforming.

Hvordan kan dette passere hos tilsynsmyndighetene år etter år?

Hvor er politikere med handlekraft, som har mot til å til å gi ordene et ansikt?

Det mangler ikke på dokumentasjon når det gjelder situasjonen for mennesker med et funksjonstap. Jeg søker med et par tastetrykk på internett, og den ene utredningen etter den andre kommer til syne. I 2002, altså for 20 år siden, startet en grundig utreding som ble sluttført i 2005: «Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne». I 2005 kom «Bedre tilgjengelighet for alle» (NOU 2005).

I 2006 vedtok FN en konvensjon som omhandler rettinger til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norge undertegnet konvensjonen i 2007 og den trådte i kraft i 2008. I Konvensjonen kan vi lese: «enhver har krav på de rettigheter og friheter som der er nevnt, uten forskjellsbehandling av noe slag». I 2019 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse for personer med funksjonsnedsettelse, og i 2020 en utredning av transportutfordringer. Og i 2021 ble det utarbeidet en NOU om personlig assistanse. Bare for å nevne noe.

Kanskje dette holder? Men nei. Et regjeringsutnevnt Likestillings- og mangfoldsutvalg ble konstituert i november 2021 og skal levere sin innstilling 1. mai 2023. Mandatet er å «utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet» og «foreslå tiltak som kan bidra til likestilling og demokratisk deltagelse for personer med funksjonsnedsettelse».

Ordlyden er litt annerledes, men målet med utredningen er det samme som det var i utredningen for 20 år siden.

Når nye regjeringer tar fatt, er det en utbredt strategi å opprette nye utvalg som skal utrede og komme med nye forslag. Burde det ikke være mulig å bygge på den solide kunnskapen og kompetansen som allerede finnes?

For mennesker med en funksjonsnedsettelse har vi et lovverk, en undertegnet konvensjon og menneskerettighetene. Det foreligger også en grundig utredning om funksjonshemmedes vilkår.

Er det ikke bare å sette i gang med et strategisk og praktisk arbeid umiddelbart? Når jeg tar en rusletur gjennom Oslos gater er det svært få rullestolbrukere å se, eller innbyggere med hvit stokk.

I denne sammenhengen må også Inkluderende arbeidsliv (IA) nevnes. Det er en avtale mellom partene i norsk arbeidsliv. Ett av målene fra 2002 var å sørge for ansettelse av flere personer med ulike funksjonsnedsettelser. Hvordan har det gått?

Helt uforståelig er dette målet besluttet tatt bort. Vi står igjen med en diger kostnad og kanskje ubetydelige gevinster. Tilliten til reformistiske ord i denne sammenhengen er tynnslitt.

Det som verre er, er at de rettighetene som burde vært en selvfølge, også er i lovs form. Hvorfor er respekten så avflatet her? Blir noen av oss tatt i å kjøre for fort, nytter det ikke med bortforklaringer, men i dette farvannet holder det hele veien.

Så er det kanskje det som er kjernen. Det er verdier vi må enes om hele tiden da de er skjøre i møte med tallenes klare tale. Kommunene har tilmålte budsjetter. Vi må spørre oss selv om hvilke kjerneverdier som skal være bærende. Dersom svaret er likeverd, likestilling, godhet og omsorg, bør vi starte i morgen.

… målet med utredningen er det samme som det var i utredningen for 20 år siden

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.