Forslaget om å avvikle friinntekten for uføretrygdede, som behandles i Stortinget nå, har vekket sterke reaksjoner.
I dag kan helt uføre tjene omtrent 42.000 kroner (0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden, G) uten at trygden blir redusert. Deretter blir trygden redusert med omtrent 66 kroner for hver hundrelapp man tjener over friinntekten.
Vanlig skatt på arbeidsinntekt kommer i tillegg.
Med det nye forslaget vil uføretrygden bli redusert med halvparten, altså 33 kroner per hundrelapp, men allerede fra første krone – og opp til 1,2 G (127.700 kroner).
Dette vil etter all sannsynlighet føre til en kraftig reduksjon i arbeidsdeltagelsen til uføretrygdede.
Sysselsettingsutvalget argumenterer for at friinntekten oppleves som en terskel for å jobbe utover friinntekten. Det er nok også tilfellet, men nå blir det i stedet en terskel for å overhodet jobbe ved siden av uføretrygden.
I min doktorgrad har jeg undersøkt hvordan avkortning av uføretrygd påvirker hvor mye uføre vil jobbe ved siden av trygden. Der finner jeg at friinntekten er avgjørende for uføres arbeidsdeltagelse.
Med det nye forslaget vil det for mange ikke være lønnsomt nok å jobbe litt ved siden av trygden, og mange vil derfor slutte å jobbe.
Beregninger basert på mine funn tilsier at omtrent åtte prosent av helt uføre vil ha noe arbeidsinntekt ved siden av uføretrygden, ned fra 12 prosent i dag.
En bred forskningslitteratur viser at skattenivået på lave inntekter er avgjørende for arbeidsdeltagelsen. Vanlig skatt på arbeidsinntekt følger derfor denne modellen – vi betaler ikke skatt på årsinntekter under cirka 60.000 kroner. De samme prinsippene gjelder også for avkortning av uføretrygd.
Forslaget skal styrke incentivene til å jobbe ved siden av uføretrygden. Det vil kun gjelde de som vil tjene mer enn dagens fribeløp.
… det offentlige trolig gå i minus som følge av forslaget
Om lag to av tre helt uføre som jobber, har en arbeidsevne som tilsier at incentivene vil svekkes. Med det nye forslaget vil man komme bedre ut først med inntekter over om lag 85.000 kroner (0,8 G). Om lag én av seks helt uføre i jobb har en så høy inntekt ved siden av uføretrygden.
Resten vil tape på det.
Ifølge statsbudsjettet vil det nye forslaget redusere statens utgifter til uføretrygd med om lag 250 millioner kroner. Etter all sannsynlighet vil besparelsen bli langt lavere, ettersom redusert arbeidsdeltagelse blant dagens uføre vil motvirke dette. I så fall vil det også føre til lavere skatteinntekter, siden uføre vil jobbe mindre i gjennomsnitt.
Avkortning av all arbeidsinntekt vil dessuten medføre økte administrative kostnader. Basert på funnene i min doktorgrad vil det offentlige trolig gå i minus som følge av det nye forslaget.
Faglig sett er det derfor få gode grunner for å fjerne dagens friinntekt.
Kronikken er basert på funn fra doktorgradsavhandling avlagt ved Universitetet i Oslo i 2021. Forfatteren jobber i dag som forsker i Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.