Virksomheter som har startet med kompetanseutvikling nå i krisetiden, vil finne seg i en bedre posisjon til å dra nytte av veksten når den økonomiske situasjonen forbedres, fordi de vil ha en arbeidsstyrke som er klar.

Elena Rosnes
Elena Rosnes

Pandemien akselererer behovet for digitalisering og bærekraftig omstilling. Dette krever investering i opplæring av ansatte. En kan ikke lenger tro at man løser det med nyrekruttering. Dessuten er kostnadene ved å tiltrekke seg og ansette nye medarbeidere med relevant kompetanse, betydelig høyere enn å gi kompetanseheving til sine egne ansatte.

Dette innebærer at bedriftene må klare å se utviklingsmuligheter, identifisere kompetansegap og koble kompetansestrategi tett med strategiske planer for forretningsutvikling. Vi i Kompetanseforum Østfold ønsker å hjelpe bedrifter med dette. Vi ser at mange bedriftsledere betrakter løpende videreutdanning som en investering på lik linje med produktutvikling.

I Fredrikstad har for eksempel den mellomstore industribedriften Seal Engineering jobbet aktivt med strategisk styring og tilhørende opplæringsplaner. Ifølge bedriftsledelsen gir dette mange fordeler nå. Bedriften har ved hjelp av støtteordninger og egeninnsats benyttet lav aktivitet i markedet til å heve kompetansen i bedriften.

Seal Engineering var forberedt, og var derfor kjapt på banen da offentlige midler for bedriftsintern opplæring ble tilgjengelig.

Det er forståelig at det ikke er lett å tenke på kompetanseheving av ansatte for bedrifter som kjemper for å overleve. Det krever kapital og investering. Utfordringen for bedriftene er å avsette tid til opplæring, og samtidig klare å ivareta driften.

Det finnes noen virkemidler som kommer bedriftene til gode når det gjelder kompetanseutvikling. Det er mulig å søke fylkeskommuner om tilskudd til bedriftsintern opplæring. Nå er det også åpnet for å kombinere dagpenger med opplæring og utdannelse for dem som sitter «på ventebenken».

For å øke handlingsrommet til å investere i kompetanseutvikling er det behov for flere incentiver. Økonomiske ordninger for bedrifter og nye finansielle mekanismer som sikrer arbeidstagers livsopphold ved etter- og videreutdanning er blitt foreslått i ulike utvalgsrapporter de siste par årene. Nå haster det å finne ut hvordan vi kan få maksimalt ut av dette i praksis.

Penger er viktig, men vi trenger også nytenkning for å få på plass et mer dynamisk, differensiert tilbudssystem som når alle og treffer alle behov.

Bedrifter i vårt kompetanseforum har for eksempel ønsket seg en digital plattform som gir oversikt over hvilke utdannelsestilbud som finnes, og hvor man kan henvende seg for å få tilbud tilpasset eget behov. Det er ikke tilstrekkelig at utdannelsesaktører skreddersyr sine etter- og videreutdannelser, det må være også enkelt for brukere å finne dem.

Kanskje er det også behov for nye partnerskap mellom utdannelsesinstitusjoner og private selskaper, nye typer utdannelsestjenester som eksisterer sammen med tradisjonelle utdannelsestilbud?

Så tiden er absolutt inne for å investere i kompetanseutvikling. Og alle må gjøre sitt for å få det til. Stat, fylke, kommune, arbeidsgiver og ansatte må dele på ansvaret, oppgavene og regningen for at vi virkelig kan utnytte tiden med koronarestriksjoner til å utvikle oss. Slik at vi kan komme sterkere tilbake når det hele er over.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.