I en kronikk i DN onsdag 28. august hevder Solveig Ose at de endringer i sykelønnsordningen som nylig ble foreslått av sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, kan bidra til at vi får færre sykmeldte, men samtidig også færre i jobb. Som medlemmer av dette ekspertutvalget har vi store problemer med å forstå denne kritikken.

Vi kjenner oss ikke igjen i Oses beskrivelse av ekspertgruppens forslag og synspunkter. Hun argumenterer mot forslag vi ikke har fremmet og mot synspunkter vi slett ikke har.

Ose har talt hvor mange ganger Nederland er nevnt i rapporten, og hun fremstiller det som om vi har foreslått en nederlandsk modell for finansiering av sykefravær. Men det er ikke riktig. I vår rapport går det klart frem at vi ikke anbefaler en «nederlandsk løsning», i hovedsak med samme begrunnelse som den Ose benytter: Dersom arbeidsgiverne må bære en for stor del av kostnadene ved sykefravær, kan vi risikere at de blir mer restriktive med hvem de ansetter. Dermed kan det bli vanskeligere for personer med høy sykdomsrisiko å komme i arbeid.

Dette er også grunnen til at vi foreslår endringer som innebærer at arbeidsgivere samlet sett skal få omtrent de samme utgifter til sykepenger som de har i dag.

Derimot foreslår vi en forskyvning av arbeidsgivernes ansvar, slik at de må betale en større del av utgiftene til langtidsfravær, i bytte mot mindre utgifter til korttidsfraværet. Det vil gi virksomhetene sterkere incentiver til å motvirke langtidsfraværet, som er det fraværet som ofte ender opp i at arbeidstageren forlater arbeidslivet.

Våre forslag vil dermed bidra til å forebygge utstøting fra arbeidslivet.

Det er heller ikke riktig at ekspertgruppen foreslår en nedbygging av sykelønnsordningen. Riktignok er det korrekt at vi foreslår en reduksjon av kompensasjonsgraden til 80 prosent for fraværsforløp som har vart mer enn seks fulltidsmåneder. Men det motsvares av at vi også foreslår en forlengelse av sykepengenes varighet ved bruk av graderte sykemeldinger, fra dagens maksimum på 12 måneder til 18 måneder.

Arbeidstagere som er 100 prosent sykmeldte over lang tid vil dermed tape noe, mens personer med gradert sykemelding vil kunne få høyere kompensasjon enn i dag og gis mer tid til å bli helt friske før sykepengene stanses.

Hovedpoenget med omleggingen er likevel at den skal bidra til mindre langtidsfravær og mindre utstøting fra arbeidslivet. Dermed blir ordningen også bedre for arbeidstagerne samlet sett.

Ose har derimot rett når hun skriver at vi har tro på gradering av sykemeldinger. Forskning og erfaring sier entydig at for de sykdomsdiagnosene som dominerer langtidsfraværet i Norge, vil det normalt være mer helsebringende å være i noe arbeid enn å bli stengt helt ute over lang tid. Det er etter vårt syn solid empirisk belegg for å hevde at mer bruk av gradert sykemelding kan bidra til mindre helseskadelig langtidsfravær og dermed redusere risikoen for utstøting fra arbeidsmarkedet. Derfor har vi foreslått endringer slik at både arbeidstagere og arbeidsgivere skal få bedre incentiver til å bruke gradert sykemelding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.