Flere unge faller utenfor, og vi vet ikke nok om hvorfor det er slik, hevder Simen Markussen i fredagskronikken i Dagens Næringsliv. Vi trenger derfor mer forskning før vi kan sette inn tiltak, mener han.
Men vi vet en del allerede, og mange har forsket mye, lenge og – slik Markussen skriver – studert «hvordan samfunnstrekk henger sammen med sosial bakgrunn». Vi sosiologer og andre samfunnsforskere har vært opptatt av dette lenge.
Min oppsummering av relevant forskning på feltet er: Det er sammensatte årsaker til at mange unge faller ut av eller aldri kommer seg inn i arbeidsmarkedet. Noen av årsakene er godt belyst, men ikke alle.
Så hvilke løsninger har vi allerede, som raskt kan settes i gang?
Utdannelse er en av dem. Det er en nøkkel for å komme inn på arbeidsmarkedet. Norge har hatt mange gode tiltak som skal sikre like muligheter til utdannelse og forhindre utenforskap. Statens Lånekasse var nok viktigst. Lovendringer og ulike tiltak har ivaretatt stadig nye behov – som tilgang til utdannelse for distriktsungdom, arbeiderklassen, jenter eller innvandrere.
Nylig har «tidlig innsats» – gratis barnehage, språkopplæring for de yngste, pedagogiske tiltak og annet – blitt den fortrukne løsningen. Det kan løse noen problemer, men ikke alle.
Vi lærer hele livet. Den evnen blir viktigere i fremtiden, og den er nok i behold hos mange av dem som står i fare for å falle utenfor. Men de trenger en ny sjanse: en mulighet til utdannelse i voksen alder. Slike tiltak har vi noen av allerede, men de bør utvides og ikke minst målrettes mot de gruppene som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Kanskje bedre muligheter for utdannelse i voksen alder også vil løse andre problemer, ikke bare forhindre at ungdom faller utenfor?
For eksempel problemet med å skaffe nok helsefagarbeidere til å fylle fremtidens behov.
Nå baserer vi oss på at unge midt i tenårene har lyst til å jobbe med pleie og omsorg av gamle og syke. Det har de jo ikke. Men ti år senere er de kanskje motivert for det.
De som står i fare for å falle utenfor, kan altså bli en ressurs i denne sammenhengen. Men først må vi gi dem muligheten for livslang læring – en ny sjanse. Behov for denne ressursen er også understreket i Kompetansebehovsutvalgets utredning. Det kan bli en viktig vei for å sikre at vi har fagarbeidere med riktig kompetanse i fremtiden.
Regjeringen behøver ikke sitte passiv i påvente av nye forskningsresultater. Den kan bare sette i gang.
Nå baserer vi oss på at unge midt i tenårene har lyst til å jobbe med pleie og omsorg av gamle og syke. Det har de jo ikke
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.