Det var knapt 200.000 arbeidsledige i Norge 27. november, ifølge Nav. Tallet er økende ettersom koronatiltakene blir mer inngripende.

En god del av dem som nå permitteres i for eksempel reiseliv-, kultur- og opplevelsesnæringene vil få jobbene sine tilbake igjen, men mange arbeidstagere må nok belage seg på en annen yrkeskarriere fremover.

Gjennom flere år har man pekt på fremtidig mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg samt behov for arbeidskraft med teknologisk kompetanse. Pandemien kan være anledningen til å få en overgang av arbeidskraft til næringer og bransjer med behov for flere flinke folk på sikt.

Arbeidsforskningsinstituttet AFI har, gjennom Arbeidslivsbarometeret som vi lager på oppdrag for YS, undersøkt hva folk vil gjøre dersom de mister jobben sin:

  • To av tre arbeidstagerne sier at de vil forsøke å få seg ny jobb.
  • Én av tre sier de vil avvente situasjonen eller avslutte yrkeskarrieren.
  • Hele fire av ti vil ta mer utdannelse, og omtrent like mange kan tenke seg å ta en dårligere betalt jobb.
  • Mange ser for seg kombinasjoner av disse handlingene. Økt utdannelse og å ta en lavere betalt jobb er faktisk aktuelt for bortimot halvparten av arbeidstagerne.
  • Å flytte er det minst attraktive handlingsalternativet – kun én av fire tenker på å bytte bosted.

Så hvem er disse potensielt utdannelsesvillige arbeidstagerne?

De er som oftest under 45 år og de har ofte høyere utdannelse fra før. Vi finner dem i alle bransjer, men de er overrepresentert i pandemirammede bransjer som media, informasjon, reiseliv og hotell samt restaurant og servering.

Det ser ut til at usikkerheten i pandemirammede bransjer driver opp interessen for å ta mer utdannelse. I tillegg er det mange unge arbeidstagere i disse bransjene.

Spørsmålet er om samfunnet kan klare å bruke denne uforutsette situasjonen i arbeidsmarkedet til å løse et langsiktig problem. Kan vi, ved å tilby attraktive betingelser for etterutdanning og økt kapasitet i utdannelsessektoren få, til en overgang av arbeidskraft til helse, omsorg og utdannelse?

Arild H. Steen
Arild H. Steen (Foto: Sonja Balci / Oslomet)

Regjeringen har iverksatt noen tiltak som gjør det mulig å ta utdannelse mens man får ledighetstrygd, og det er blitt opprettet flere studieplasser. Spørsmålet er om det holder.

Mari Holm Ingelsrud
Mari Holm Ingelsrud

Våre resultater viser at det ikke viljen det står på. Spørsmålet er hva som skal til for at de som rammes av ledighet velger omstilling fremfor å vente på bedre tider.

Vi ser for oss to ting som må på plass.

For det første må forutsigbarheten være tilstrekkelig, slik at ledige tør å starte på en utdannelse fremfor å avvente situasjonen.

Dernest må man vurdere om utdannelsesincentivene også bør omfatte arbeidstagere som ikke er ledige. Dersom en arbeidstager som sitter i en jobb han mistrives med sier opp jobben for å ta en annen utdannelse, så frigjøres jobben for en som er ledig og motivert.

Det er lett å tenke seg motargumenter mot slike rause ordninger, men vi må vurdere om ikke fordelene er større enn ulempene. Det kan være en gunstig løsning for alle, ikke minst samfunnet som får økt kompetanse, flere i jobb og flere tilfredse arbeidstagere.

Kan dystre ledighetstall være nøkkelen til sårt tiltrengt arbeidskraft i helse, omsorg og utdannelse?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.