Alexander W. Cappelens fredagskronikk 30. april har som overskrift at han helst vil betale skatt når han er død. Problemet er at det kan han ikke. Det er arvinger som betaler skatten.

Som Cappelen til slutt påpeker: «Arveavgiften er upopulær fordi den oppleves som en skatt på en grunnleggende verdi i samfunnet: foreldres frihet til å hjelpe sine barn.»

Cappelen legger til grunn at en eventuell ny arveavgift vil ha et høyt bunnfradrag og bare treffe «de rikeste». Jeg kan berolige Cappelen med at en slik beskatning finnes allerede.

Arveavgiften er avskaffet i Norge, men beskatning av arv er ikke det. Arveavgiften ble erstattet av en gevinst- eller inntektsbeskatning. Det betales ikke lenger avgift på det nokså tilfeldige tidspunktet man arver.

Når man selger det man har arvet, blir i stedet gevinsten beskattet.

Omleggingen fra «diskontinuitet» til «kontinuitet» ved inntektsbeskatningen, kombinert med opphevelse av arveavgiften, vil antagelig gi høyere skatteproveny over tid, og det bidrar ikke til likviditetsproblemer for den som arver. Grunnen er at det normalt er større latente merverdier i aksjer og bedrifter som arves, og som beskattes gjennom gevinstbeskatning, enn i den tidligere arveavgiften, som stort sett traff boliger.

Mathilde Fasting
Mathilde Fasting (Foto: CF-Wesenberg)

Kort oppsummert var den tidligere arveavgiften lav, og det var hus- og hytteeiere som stort sett betalte, mens det nye systemet fanger opp gevinster ved store verdier knyttet til næringsvirksomhet og bedrifter.

Til sist sier Cappelen at flertallet av de aller rikeste i Norge er arvinger, og at det er et problem. Ifølge Kapitals lister over Norges 400 rikeste, stemmer ikke dette. De første listene over Norges 100 rikeste kom i Kapital i 1986. Fra 1998 utvidet Kapital gjennomgangen til 400 navn. Et generelt trekk ved utviklingen er at andelen selvskapte formuer øker. Listen er preget av shipping, dagligvare og senere eiendom.

En gjennomgang av Norges 400 rikeste viser at over halvparten har skapt formuene selv (Kapital 2014 og 2015). Flere av dem vil snart stå overfor et generasjonsskifte. Da vil formuen enten splittes på ulike arvinger, videreføres av én arving, eller så vil virksomhetene selges, enten til nye norske eiere eller utenlandske kjøpere.

Den særegne norske formuesskatten tilsier at det kommer til å selges mer til utledninger enn det ellers ville gjort.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.